– Preget av den sterkestes rett

Arne Christian Haugstøyl pekte på en rekke geopolitiske spenninger som definerer dagens landskap, blant annet USAs trussel om å trekke seg ut av NATO og Russlands invasjonskrig i Ukraina. For de mer enn 900 fremmøtte i Oslo Kongressenter trakk han fram at verden er i fundamental endring.

– Den regelstyrte verdensorden som småstater som Norge har vært velsignet med i flere tiår er endret. Vi er i en tid preget av den sterkestes rett, fastslo Haugstøyl under åpningstalen.

Nye typer angrep

Norge må forberede seg på nye typer angrep, og Haugstøyl advarte om sabotasje mot kritisk infrastruktur.

– Statlige aktører benytter i økende grad kriminelle nettverk som proxy-aktører for å gjennomføre terroraksjoner og sabotasje mot våre virksomheter og mot vår infrastruktur og til og med benytter innsidene til å begå handlinger mot våre virksomheter. Dette krever en ny tilnærming til sikkerhetsarbeidet, sa Haugstøyl.

Haugstøyl fremhevet viktigheten av å fordele risikoen og vurdere nasjonale skyløsninger for kritisk infrastruktur og avgjørende data.

– Vi må ha bedre nasjonal kontroll på disse dataene, og det må vi sikre i nasjonale skyløsninger, sa han, og la til at myndighetene må ta et stort ansvar for å utvikle reelle alternativer.

Han kritiserte mangelen på kartlegging av disse avhengighetene, og at dagens regelverk er utdatert.

– Vi har et regelverk laget for en analog tid i en digital verden, understreker Haugstøyl.

– Behov for strengere regelverk

Under panelsamtalen «Verden i dramatisk endring – hvordan sikrer vi Norge?» var Haugstøyl på scenen med sjef for Politiets sikkerhetstjeneste, Beate Gangås, og assisterende direktør i Etterretningstjenesten, Lars Nordrum.

Gangås fra PST utdypet hvordan internasjonale konflikter, spesielt i Midtøsten, påvirker Norges trusselbilde. For Iran er jødiske og amerikanske mål utsatt, og dette gjelder også i Norge.

– Det kan treffe oss, advarer Gangås, og påpeker også at iranske dissidenter i Norge utsettes for press fra iransk etterretning.

Hun understreket behovet for sterkere regelverk for å håndheve sanksjoner og bekjempe fremmed etterretningsvirksomhet, som ikke bare handler om å samle hemmelig informasjon, men også om strategiske oppkjøp nær kritisk infrastruktur og bruk av lovlige og ulovlige midler.

– Statlige aktører kan ha vilje til å spre uro og skape mistillit til myndighetene, som for eksempel angrepet på damanlegg i Bremanger, hvor russiske hackere klarte å sette anlegget ut av spill. Disse handlingene er ofte ment for å skremme, informerte Gangås.

Geopolitisk usikkerhet og nye krigsmetoder

Nordrum ga et dystert bilde av situasjonen i Midtøsten, hvor avstanden mellom partene er, som han sa, enorm og tilliten er ikke-eksisterende.

– Iran har en voldsom makt ved at de kan stenge Hormuzstredet, og regimeendringene har ført til at Revolusjonsgarden har fått enda større makt, i praksis et militærdiktatur. Det enorme våpenforbruket i regionen vil få langvarige konsekvenser, spesielt med tanke på våpenleveranser til Ukraina, advarte han.

Videre fremhevet han den revolusjonen innen våpenteknologi, spesielt bruken av autonome våpensystemer og kunstig intelligens, som skjer i krigen i Ukraina.

– Det vil bli globalt gjeldende i fremtiden å skaffe de mest kostnadseffektive våpensystemene, sa Nordrum.