Vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon deler gjerne øvelser opp i fem ulike typer. Vi anbefaler at dere behersker et steg/en type øvelse før dere går videre til neste trinn i øvelsestrappa.

Trim beredskapen ved å øve

Øvelser trenger ikke å være kompliserte, langvarige og kostnadskrevende.

Publisert

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.

Seniorrådgiver i NSO, Per Martin Ødegård.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) tar opp temaet øvelser med jevne mellomrom. Dette gjør vi fordi øvelser eller praktisk tilnærming til håndtering av en uønsket hendelse på virksomheten er viktig.

Gjennom øvelser vil det avdekkes feil og mangler ved deltakernes kvalifikasjon, utstyr og beredskapsplanverket. Øvelsene vil også styrke den enkeltes kompetanse til å håndtere hendelsen.

Det er krav til skriftlig dokumentasjon som årsplan for øvelser, plan for den enkelte øvelse (også kalt øvingsdirektiv) og begrunnelse for valgt tema og senarioer. Men riktig håndtering av hendelsen vil i praksis vise om brannen blir slukket på et tidlig tidspunkt og ikke sprer seg, blødningen på skadd kollega blir stoppet før ambulanse personell kommer til stede eller gasslekkasjen blir håndtert slik at evakuering av nabolaget er unødvendig.

Ulike typer øvelser

Øvelser trenger ikke å være kompliserte, langvarige og kostnadskrevende. Vi i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon deler gjerne øvelser opp i fem ulike typer:

  • Diskusjonsøvelser: Deltakerne diskuterer seg gjennom en uønsket hendelse ved virksomheten eller går gjennom dokumentasjonen for å bli kjent med eller for å utvikle planverket. Denne formen for øvelse kan være et godt sted å starte for virksomheter som nylig har blitt industrivernpliktig.
  • Funksjonsøvelser: Denne øvelsesformen er praktisk og skal gi deltagerne god kjennskap til utstyr, materiell og samtidig kontrollere at dette er i orden og virker.
  • Ferdighetsøvelser: Denne øvelsesformen er praktisk og skal gi deltakerne god kjennskap til utstyr, materiell og samtidig gjøre personellet trygge på bruken av utstyr og vurdering av situasjonsbildet slik at det iverksettes riktige tiltak. Et eksempel på en ferdighetsøvelse kan være å slukke en kontrollert brann eller bandasjere og stoppe en blødning.
  • Spilløvelser: Deltakerne gjennomfører aktive handlinger. Dette kan gjøres ved bruk av modellbord, meldingstjeneste med samband eller på annen måte. Det kreves spillstab for å gjennomføre øvelsen.
  • Fullskalaøvelse: Denne øvelsesformen er i stor grad ment å øke kompetansen på forskjellige nivåer (f.eks. taktisk og operasjonelt nivå) og samspillet mellom disse. Her er det vanlig å ha markører og øve sammen med nød- og beredskapsetatene. Det kreves spillstab for å gjennomføre øvelsen.

Disse fem øvelsene setter vi gjerne inn i en «øvelsestrapp». Vi anbefaler at dere behersker et steg/en type øvelse før dere går videre til neste trinn i øvelsestrappa.

Les mer om de forskjellige øvelsestypene på nso.no

Utfordrende varsling

Så hvordan kan øvelser brukes for å kvalitetssikre virksomhetens beredskap? Ved tilsyn viser det seg at varslingsplanen kan være lite gjennomtenkt. Det blir alt for ofte funnet feil (avvik) på hvordan industrivernet er tenkt varslet, særlig ved personskade. Det er ofte greit når brannalarmen er utløst. Det hører alle og tiltakskortene / stående ordre, beskriver forventet handling. Det er ikke like enkelt når en kollega er alvorlig skadd. Hvordan bør industrivernet varsles ved slike hendelser?

Vi hører ofte at svaret er: «vi roper, vi henter hjelp, vi ringer», men fungerer dette i praksis? I stedet for å rope på hverandre, hva med å prøve varslingsplanen ved en førstehjelpshendelse gjennom en øvelse?

Tema, mål og scenario

For å kunne planlegge og gjennomføre en best mulig tilpasset øvelse, må ting gjøres i riktig rekkefølge:

Etter at tema er valgt må det settes tydelige mål. Tema i dette eksemplet er personskade. Målet blir da å identifisere tiden det tar fra en ansatt finner en skadd kollega til industrivernet blir varslet og til de er på skadestedet. For å kunne sjekke om målet ved øvelsen er nådd er det lurt å ha et mål som kan tidfestes eller måles på en annen måte. Det er ikke sikkert ropene blir hørt eller telefon tar for lang tid, så dette er en mulighet til å sjekke om varslingsrutinene deres er gode nok.

Scenario blir da skadd person som blir funnet, gjerne på et lite tilgjengelig og støyende område i lokalet.

Det er selvfølgelig ikke noe i veien for å ha flere mål for en øvelse. Et annet mål kan for eksempel være utøvelse av korrekt førstehjelp tilpasset den aktuelle skaden.

Husk at målet skal beskrive hva dere ønsker å oppnå, ikke hva dere gjør:

  • Start med tema.
  • Sett deretter så tydelige og detaljerte mål som mulig.
  • For å sjekke ut om dere når målene, finn et senario som passer.

Så: Er industrivernets responstid ved en personskade god nok? Legger dere opp øvelsen på denne måten, vil dere finne svaret.

Lykke til med øvelsene!

Powered by Labrador CMS