Sikkerhetskonferansen 2026

Under panelsamtalen «Geografi og geopolitikk» var (f.v.) kartverkssjef i Kartverket, Johnny Welle; orlogskaptein, Stein Egil Iversen; konferansier og daglig leder i SpeakLab, Siri Lill Mannes; fagsjef geopolitikk i Rederiforbundet, Line Falkenberg Ollestad og fagdirektør i Nasjonal sikkerhetmyndighet, Stig Andersen på scenen sammen.

– Kartverket må balansere åpenhet og sikkerhet

Norge har i lang tid hatt stor samfunnsverdi av åpne kartdata, men et endret trusselbilde krever nå en grundig vurdering av balansen mellom åpenhet og nasjonal sikkerhet.

Publisert Sist oppdatert

Kartverkets rolle og åpenhet

  • Økonomisk verdi: Åpne kartdata har generert minst 30 milliarder kroner i økonomisk verdi.
  • Privat sektor: Nesten halvparten av denne verdien oppstår i privat sektor.
  • Trusselbilde: Norge står overfor et 

    «kvassere trusselbilde» som krever ny tilnærming til åpenhet.

  • Totalforsvaret: Det er behov for en samlet oversikt over kritisk nasjonal infrastruktur for totalforsvaret.
  • Skjermingsverdig ugradert data: Kartverket arbeider med å håndtere data som ikke er gradert, men likevel må beskyttes.
  • Kystnært område: Detaljerte dybdedata er gradert og ulovlig å samle inn uten tillatelse innenfor 12 nautiske mil kystnært.
  • Datasamarbeid: Kartverket og Sjøforsvaret samarbeider om å utvikle sikre delingsløsninger for alle aktører.

Åpne kartdata har vært en viktig motor for økonomisk vekst og samfunnsnytte i Norge. Under panelsamtalen «Geografi og geopolitikk» Sikkerhetskonferansen 2026 sier kartverkssjef i Kartverket, Johnny Welle, at åpenheten har gitt store økonomiske gevinster.

– Jeg vil anslå 30 milliarder kroner i økonomisk verdi. Veldig mye av dataene som vi har er åpne. Men det er et behov for smartere deling i møte med nye utfordringer, sier Welle.

Han fremhever at nesten halvparten av disse gevinstene oppstår i privat sektor, noe som viser verdien av samarbeidet mellom offentlig og privat sektor.

 

Farene ved åpenhet i et skjerpet trusselbilde

Med et stadig mer utfordrende trusselbilde har verdien av åpenhet kommet under lupen. Welle advarer om at åpne kartdata, spesielt når de kombineres med kunstig intelligens, kan utgjøre en sårbarhet.

– Når du kan sette sammen åpne kartdata og bruke kunstig intelligens kombinert med andre data som finnes tilgjengelig i det offentlige, så kan man identifisere for eksempel en sammenhengende infrastruktur, for eksempel strøm. Da kan man finne kritiske punkter som kanskje utgjør en sårbarhet, som en transformatorstasjon. Vi må ha en bevissthet på hvordan åpne data kan misbrukes, sier Welle.

 

Norges vei fremover: Åpenhet med forbehold

Norge har historisk vært et åpent land når det gjelder kart, en praksis Welle er stolt av.

– Men i møte med den nye tiden er strategien å dele når vi kan, og skjerme oss når vi må. Kartverket jobber for å imøtekomme totalforsvarets behov for en samlet oversikt over nasjonalt kritisk infrastruktur, som strøm og vannforsyning, gjennom trygge og sikre delingsløsninger. Dette inkluderer håndtering av skjermingsverdige ugradert data som ikke er gradert, men krever beskyttelse, sier Welle.

– Det er viktig å differensiere åpne data og skjermingsverdige data. Gassrørledningsnett og kraftledninger har lenge vært åpent tilgjengelig, men vil fremover ha lav presisjon på grovere kart, sier Welle.

– For god situasjonsforståelse trenger aktørene i totalforsvaret detaljerte kart som viser nasjonal infrastruktur. Kritisk infrastruktur skal ikke være tilgjengelig i kartprodukter som er fritt tilgjengelig. I fremtiden vil vi se mye mer differensiert deling av data, sier Johnny Welle.

Powered by Labrador CMS