– Samvirkeaktørene forventer mye av industrivernet

Scenarioet for øvelsen var en eksplosjon i et lagerbygg, med observasjoner av væpnede personer.

– Bakteppet for øvelsen var at Norge er i krig, og scenarioet var realistisk. Vi produserer ikke krigsmateriell, men vi har et svært strengt regelverk for pakking av containere som vi plomberer og sender offshore. Et tilleggselement under øvelsen var at en broforbindelse ble tatt ut, noe som førte til at evakuering av skadde via sjøveien, og en isotop på avveie skapte en kontamineringsutfordring, sier Svanhild Wetteland-Skåra, industrivernleder ved Aker Solutions Egersund.

Hun forteller at det var omfattende planlegging med Sivilforsvaret i forkant, inkludert befaringer, for å sikre realisme og gjennomførbare løsninger under øvelsen.

– For vår del var planlegging viktig av flere årsaker. Det er viktig for oss at når vi øver så er senarioet så relevant som mulig, at vi setter mål for øvelsen og at vi sikrer kvalitet. Planlegging gir oss mulighet til å teste planer, prosedyrer og roller i et trygt miljø. Spesielt for denne øvelsen var at vi fikk øvd både samvirke med aktører som vi ikke kjenner så godt fra før og at vi hadde samvirke mellom industrivern og krisestab i tillegg, sier Wetteland-Skåra, og legger til at planlegging også er viktig fordi det samtidig skulle foregå normal aktivitet på verftet.

– Vi må sikre at både ansatte og øvelsesdeltakere er trygge mens de er her. Vi er også en ISPS-havn som betyr at vi må gjøre gode risikovurderinger i forkant for å sikre at vi ivaretar kravene til kontroll og sikkerhet mens øvelsen pågikk.

Samvirke med nye aktører ga utfordringer

En hovedutfordring under øvelsen var mangelen på kunnskap om hverandres kapasiteter.

– Industrivernet hadde lite kunnskap om Sivilforsvaret og Heimevernet. Dette ble et sentralt læringspunkt, og samvirket viste tydelig forbedring fra første til siste øvingsdag. Ingen av aktørene hadde beregnet at de måtte ha en person i kommandosentralen (KO). Men så fort vi hadde organisert dette, ble det bedre situasjonsforståelse med alle tre aktørene samlet i KO, sier Wetteland-Skåra. 

Industrivernet er ubevæpnet og ble derfor instruert til å holde seg på brannstasjonen til området var sikret av Heimevernet. Denne ventetiden ble imidlertid brukt til effektiv intern trening, planlegging og forberedelse, sier Wetteland-Skåra.

– Vi brukte tiden på brannstasjonen til å finne frem utstyr, gå gjennom førstehjelpsprosedyrer og dele oss inn i makkerpar, opplyser Wetteland-Skåra. 

Da Heimevernet åpnet opp området, hadde industrivernet allerede pekt på en sanitetsansvarligansvarlig, og det hadde også Sivilforsvaret gjort. Disse to ble enige om hvordan de skulle organisere samleplass for skadde.

– Må ha egne lister

En viktig læring var behovet for industrivernet for å føre egne lister over skadde.

– Det viste seg å være vanskelig at Heimevernet ikke kunne si noe på grunn av taushetsplikten. Så vi lærte at vi må ta ansvar og føre egne lister. Er det eksterne eller våre egne ansatte som var skadet? Vi må ha kontroll på hvem de skadde er, og det ansvaret kan vi ikke gi til andre, forteller Wetteland-Skåra, og legger til at krisestaben satt klar til å få inn de støttefunksjonene som trengtes, som for eksempel HR, kommunikasjon og varsling av interne og eksterne ressurser.

Norges Lotteforbund (Lottene) sminket markørene og Sanitetskvinnene var med alle tre dagene, og Lottene steppet selv inn som markører på siste øvelsesdagen.

– All ære til Sanitetskvinnene, de gjorde en heroisk innstas, sier Wetteland-Skåra.

Hun mener det kunne vært flere markører for å kunne øve på førstehjelp og for å aktivisere flere mannskaper.

– Det er viktig at alle som skal delta i en øvelse, også er med i planleggingen. Jeg skulle ønske Norges Lotteforbund var med på planleggingen sammen med industrivernet og Sivilforsvaret fordi jeg mener vi kunne ha utnyttet deres kapasiteter langt mer og fått enda mer realistiske skader, sier Wetteland-Skåra.

Viktig å øve sammen

Selv om industrivernet øver med nødetatene og kjenner styrkene deres, var denne øvelsen med Sivilforsvaret og Heimevernet en viktig læring. Det ga mulighet til å bli bedre kjent med nye aktører.

– Det er kjempeviktig å være kjent med hverandres ressurser. Hvis Sivilforsvaret, Heimevernet eller Redningsskøyta kommer, og vi ikke har øvd sammen, så vet vi ikke hvordan vi skal samarbeide. Slike øvelser bidrar til å utvide nettverket og forstå hvordan andre virksomheter og etater fungerer, sier Wetteland-Skåra.

Hun forklarer at industrivernet og nødetatene kjenner hverandre godt.

–Vi har forståelse for hverandres oppgaver, hvordan ting fungerer og hvordan vi snakker sammen. Og det var en av tingene som var veldig spennende nå: at industrivernet hadde lite kunnskap om Sivilforsvaret og Heimevernet, sier Wetteland-Skåra.

Styrket selvtillit

En av de største læringspunktene for industrivernet var å ta mer plass og ansvar.

– Samvirkeaktørene forventer mye av industrivernet, og det overrasket nok industrivernet. Eksterne aktører forventet at industrivernet, med sin lokalkunnskap, skulle ta styringen. Det var en god læring som innsatspersonene ved Aker Solutions kjente på, og det var et av mine hovedmål for øvelsen, nettopp at industrivernet skulle kjenne på mestring, sier Wetteland-Skåra.

Øvelsen bidro til å styrke industrivernets selvtillit og erkjennelsen av at de trengs når en uønsket hendelse oppstår i virksomheten.

– Vi er flinkere enn vi tror. Opplevelsen av å mestre i aksjon, spesielt i samarbeid med de nye aktørene, styrket industrivernets tro på egne ferdigheter. Når industrivernet får se seg selv i aksjon sammen med andre, forsterker det selvtilliten deres. Det motiverer til å øve og trene videre og bli enda bedre, sier Wetteland-Skåra.