Styrker bruken av Nødnett under Cold Response
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobber for at Nødnett skal bli et enda viktigere verktøy for samvirke mellom sivile og militære aktører. Under øvelsen Cold Response testet nye brukere systemet under mottak av allierte styrker.
Nødnett er allerede godt etablert blant sivile beredskapsaktører – nødetater, kommuner, og frivillige, private og offentlige virksomheter. Systemet gjør det mulig å dele kritisk informasjon raskt og sikkert, og er en sentral del av samfunnets evne til å håndtere både daglige hendelser, kriser og i verste fall krig.
I en krigssituasjon vil det også være andre funksjoner i organisasjonene som må kommunisere enn de som vanligvis bruker Nødnett. Derfor ser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på hvordan ny bruk av Nødnett kan være med på å styrke totalforsvaret i Norge.
Økt bruk av Nødnett gir et bedre totalforsvar
I tillegg til daglig bruk av sivile aktører, brukes Nødnett også av deler av Forsvaret, spesielt når Forsvaret støtter sivile aktører. Det kan være når politiet ber om bistand fra militærpoliti, Heimevernet eller ressurser til å håndtere eksplosiver. Eller når helsevesenet får støtte fra Forsvarets sanitet.
Men det finnes et uutnyttet potensial: Nødnett kan i større grad brukes for å styrke kommunikasjon og samvirke også når sivilsamfunnet støtter Forsvaret, for eksempel under mottak av allierte styrker.
Tester Nødnett under mottak av allierte styrker
– For å utvide bruken av Nødnett har vi kontaktet forsvarsavdelinger som ikke tidligere har brukt systemet. Det gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon nå tester bruk av Nødnett før og under Cold Response, en øvelse der tusenvis av norske og allierte soldater trener på å forsvare Norge og nærområdene, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonsleder i avdeling for Nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Norge er avhengig av rask og sikker ankomst av allierte styrker og materiell i en krigssituasjon. Dette krever tett koordinering mellom militære og sivile aktører som statsforvaltere, nødetater, havner, næringsliv, Statens vegvesen og Mattilsynet. Nødnett kan bidra til å styrke denne samhandlingen.
– Nødnett styrker operativ logistikk ved å knytte totalforsvaret og Forsvaret tettere sammen. Dette gjør at nødvendig koordinering blir enklere i sanntid samtidig som det etablerer situasjonsforståelse mellom aktørene. Aktørene er gjensidig avhengig av hverandre i spekteret fred-krise-konflikt. Nødnett vil være en viktig bidragsyter, sier generalmajor Anders Jernberg, sjef i Forsvarets logistikkorganisasjon.
Kan snakke med svenske og finske kolleger
Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer har Norge også blitt et mulig transittland for allierte styrker og forsyninger. Det forutsetter effektivt samarbeid på tvers av landegrensene.
Nødnett er allerede integrert i det nordiske sivile samarbeidet der blant annet toll og nødetatene i Norge, Sverige og Finland kommuniserer direkte over nasjonale nødnett.
– Denne operasjonelle mobiliteten kan styrke håndteringen av hendelser, vertlandsstøtte og utviklingen av et mer samordnet nordisk totalforsvar, sier Skudsveen.
Erfaringene fra totalforsvarsåret skal også tas med videre i arbeidet med nytt nødnett.
Flere saker om nødnett
-
– Et stort løft for beredskapen
For ti år siden fikk Norge sitt eget dedikerte nett for nød- og beredskapskommunikasjon. Nødnett har vært en av de viktigste investeringene i samfunnssikkerhet i Norge, og har knyttet alle nød- og beredskapsaktører tettere sammen.
-
Sikker kommunikasjon for beredskap og industri
I en tid der sikkerhet og kommunikasjon er avgjørende i både daglig drift og krisesituasjoner, har Nødnett blitt et uunnværlig verktøy for industrien, beredskapsorganisasjoner og nødetater.
-
Vil fremtidens nødnett fungere i ekstremvær?
Aune mener fremtidens nødnett vil bli mindre motstandsdyktig i møte med ekstremvær og vil kreve flere basestasjoner enn i dag.