Norge er avhengig av rask og sikker ankomst av allierte styrker og materiell i en krigssituasjon. Dette krever tett koordinering mellom militære og sivile aktører som statsforvaltere, nødetater, havner, næringsliv, Statens vegvesen og Mattilsynet. Nødnett kan bidra til å styrke denne samhandlingen. Bildet er fra øvelsen Cold Response 26.

Styrker bruken av Nødnett under Cold Response

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap jobber for at Nødnett skal bli et enda viktigere verktøy for samvirke mellom sivile og militære aktører. Under øvelsen Cold Response testet nye brukere systemet under mottak av allierte styrker.

Publisert Sist oppdatert

Totalforsvarsåret 2026

Dette er totalforsvarsåret:

  • Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap og Forsvaret planlegger og gjennomfører en rekke aktiviteter i 2026 for å styrke Norges totalforsvar
  • Det viktigste målet for året er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig
  • Dette innebærer blant annet å styrke motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner, sivil evne til å understøtte militære operasjoner og evnen til å yte vertlandsstøtte

Cold Response

  • Norskledet militær vinterøvelse som avholdes hvert annet år. 
  • På land og i luften skjer øvelsen i Nord-Norge og Nord-Finland. På sjøen øves det i sjøområdene utenfor Norge.
  • Hoveddelen skjer 9.–19. mars 2026. Det vil bli en del alliert øvingsvirksomhet i ukene før øvelsen, og aktivitet i ukene etter, når styrkene skal tilbake til sine respektive baser og land.
  • Totalt 32 500 deltakere: 7500 i Finland og 25 000 i Norge (hvorav cirka 11 800 er på norsk jord, resten på sjøen og i luften). Deltakerne kommer fra 14 NATO-land.
  • For å vise styrken og samholdet i NATO. Forsvaret øver også på samarbeidet internt i Norden og med NATO. For Norges del er også samarbeidet med totalforsvaret en viktig del av øvelsen.

Nødnett er allerede godt etablert blant sivile beredskapsaktører – nødetater, kommuner, og frivillige, private og offentlige virksomheter. Systemet gjør det mulig å dele kritisk informasjon raskt og sikkert, og er en sentral del av samfunnets evne til å håndtere både daglige hendelser, kriser og i verste fall krig.

I en krigssituasjon vil det også være andre funksjoner i organisasjonene som må kommunisere enn de som vanligvis bruker Nødnett. Derfor ser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) på hvordan ny bruk av Nødnett kan være med på å styrke totalforsvaret i Norge.

­

Økt bruk av Nødnett gir et bedre totalforsvar

I tillegg til daglig bruk av sivile aktører, brukes Nødnett også av deler av Forsvaret, spesielt når Forsvaret støtter sivile aktører. Det kan være når politiet ber om bistand fra militærpoliti, Heimevernet eller ressurser til å håndtere eksplosiver. Eller når helsevesenet får støtte fra Forsvarets sanitet.

Men det finnes et uutnyttet potensial: Nødnett kan i større grad brukes for å styrke kommunikasjon og samvirke også når sivilsamfunnet støtter Forsvaret, for eksempel under mottak av allierte styrker.

 

Tester Nødnett under mottak av allierte styrker

– For å utvide bruken av Nødnett har vi kontaktet forsvarsavdelinger som ikke tidligere har brukt systemet. Det gjør at Forsvarets logistikkorganisasjon nå tester bruk av Nødnett før og under Cold Response, en øvelse der tusenvis av norske og allierte soldater trener på å forsvare Norge og nærområdene, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonsleder i avdeling for Nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.

Norge er avhengig av rask og sikker ankomst av allierte styrker og materiell i en krigssituasjon. Dette krever tett koordinering mellom militære og sivile aktører som statsforvaltere, nødetater, havner, næringsliv, Statens vegvesen og Mattilsynet. Nødnett kan bidra til å styrke denne samhandlingen.

– Nødnett styrker operativ logistikk ved å knytte totalforsvaret og Forsvaret tettere sammen. Dette gjør at nødvendig koordinering blir enklere i sanntid samtidig som det etablerer situasjonsforståelse mellom aktørene. Aktørene er gjensidig avhengig av hverandre i spekteret fred-krise-konflikt. Nødnett vil være en viktig bidragsyter, sier generalmajor Anders Jernberg, sjef i Forsvarets logistikkorganisasjon.

 

Kan snakke med svenske og finske kolleger

Med Sverige og Finland som NATO-medlemmer har Norge også blitt et mulig transittland for allierte styrker og forsyninger. Det forutsetter effektivt samarbeid på tvers av landegrensene.

Nødnett er allerede integrert i det nordiske sivile samarbeidet der blant annet toll og nødetatene i Norge, Sverige og Finland kommuniserer direkte over nasjonale nødnett.

– Denne operasjonelle mobiliteten kan styrke håndteringen av hendelser, vertlandsstøtte og utviklingen av et mer samordnet nordisk totalforsvar, sier Skudsveen.

Erfaringene fra totalforsvarsåret skal også tas med videre i arbeidet med nytt nødnett.

Powered by Labrador CMS