– Et stort løft for beredskapen
For ti år siden fikk Norge sitt eget dedikerte nett for nød- og beredskapskommunikasjon. Nødnett har vært en av de viktigste investeringene i samfunnssikkerhet i Norge, og har knyttet alle nød- og beredskapsaktører tettere sammen.
Nødnett er nødetatene og andre beredskapsaktørers digitale samband for effektiv og sikker kommunikasjon. Det brukes daglig og i krisesituasjoner av de tre nødetatene, Hovedredningssentralen, frivillige, statsforvaltere, kommuner og mange andre aktører.
Har samlet beredskaps-Norge
– Nødnett har gitt et betydelig løft for beredskapen i Norge. Det er langt mer enn et teknisk system. Det er et felles kommunikasjonssystem som knytter beredskapsaktørene tettere sammen, sier Eline Palm Paxal, avdelingsdirektør for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Før Nødnett brukte nødetatene hver sine analoge radiosystemer. Disse var åpne for avlytting og uten muligheter for å kommunisere med andre etater. Politiet hadde sitt eget kommunikasjonssystem (politiradio) som hvem som helst relativt enkelt kunne lytte inn på. Nødnett erstattet alle disse med et landsdekkende, kryptert og avlyttingssikret nett med god kontroll på hvem som har tilgang.
Bidrar til å redde liv
Nødnett brukes først og fremst til samtaler, enten én til én eller i forhåndsdefinerte talegrupper. I talegruppene deler aktørene informasjon, får et felles situasjonsbilde og kan samarbeide mer effektivt under oppdrag.
På vei til et skadested lytter alle nødetatene inn på en felles talegruppe. Den som ankommer skadestedet først sikrer seg en foreløpig oversikt og deler viktig informasjon med de andre: Hva er skadeomfanget, hvilken vei bør de kjøre, hvor skal de møtes, er området sikkert, trengs det hjelp fra frivillige eller redningshelikopter?
Flere saker om nødnett
-
Sikker kommunikasjon for beredskap og industri
I en tid der sikkerhet og kommunikasjon er avgjørende i både daglig drift og krisesituasjoner, har Nødnett blitt et uunnværlig verktøy for industrien, beredskapsorganisasjoner og nødetater.
-
Vil fremtidens nødnett fungere i ekstremvær?
Aune mener fremtidens nødnett vil bli mindre motstandsdyktig i møte med ekstremvær og vil kreve flere basestasjoner enn i dag.
– Jeg er helt sikker på at Nødnett har bidratt til å redde liv. Når nødetatene deler samme situasjonsbilde, kan de reagere raskere og sende inn riktige ressurser, sier Eline Palm Paxal.
Flere brukere gir bedre beredskap
Siden innføringen har DSB jobbet med å videreutvikle systemet: Infrastrukturen er forbedret og forsterket, kapasiteten utvidet og Nødnett har fått stadig flere brukere.
– Med flere brukere får vi bedre beredskap og krisehåndtering. Vi møtes og øver på tvers, blir kjent og kan jobbe mer effektivt sammen når det oppstår situasjoner. For eksempel har flere nettselskaper tatt i bruk Nødnett som driftssamband. Dette samarbeidet har gjort oss bedre rustet til å håndtere konsekvensene av strømbrudd, slik vi erfarte under uværet Amy, sier Eline Palm Paxal.
Hun understreker at betydningen av Nødnett bare har økt siden innføringen. Blant annet er Norge, Sverige og Finland de eneste landene i Europa som har grenseoverskridende kommunikasjon og kan kommunisere med hverandre på tvers av nødnettene.
– Det forenkler samarbeidet mellom landene, både ved grenseovergangene og under hendelser. For eksempel stilte Norge opp med brannfolk og helikoptre da mer enn 60 skogbranner herjet i Sverige i 2018. Takket være Nødnett kunne de norske mannskapene samarbeide med sine svenske kolleger på eget sambandsutstyr, sier Eline Palm Paxal.
