Styrk din egen beredskap: Psykisk motstandskraft er nøkkelen

– Befolkningen er bemerkelsesverdig lite forberedt på hardere tider, mener Nordstrand. 

Han peker på en utfordrende realitet: en lang periode med fred og velstand har fjernet oss fra å tenke beredskap. Mennesket har blitt vant til et behagelig liv, og denne kollektive «glemselen» kan ha alvorlige konsekvenser når krisen først inntreffer.

– Vi har fjernet oss fra å tenke beredskap. Vi er blitt vant til et behagelig liv og tar systemene rundt oss for gitt. Denne innstillingen gjør oss dårlig rustet til å møte en potensiell brutal virkelighet om krig eller større kriser rammer oss og skaper varige endringer i levestandard og livsførsel, sier Nordstrand.

Samtidig er det viktig å ikke «shame» folk for tingenes tilstand, for mennesker justerer seg inn til det komfortnivået vi blir tilbudt, mener han.

– Vi har hatt en fantastisk velstandsvekst over mange år. Vi må heller peke på løsninger, og fortelle folk at hvis man tar noen enkle grep og er litt disiplinert i hvordan vi møter oss selv og andre når vi er stresset, så bevarer vi det viktigste vi har: livskvaliteten vår, sier Nordstrand.

Kan ikke leve som før

Unngåelse er faktisk en av de vanligste mestringsstrategiene vi har, understreker Nordstrand. Det betyr at vi gjerne venter i det lengste før vi tar innover oss ubehagelige erkjennelser.

– På et nivå tror jeg vi alle forstår at vi ikke kan leve helt som før, og når vi så tar det innover oss vil vi nok oppdage at de viktigste tingene i livet, slik som samvær med menneskene vi er glade i, og friheten vi har til å tenke og leve slik vi vil innenfor rammene av vår liberale rettsorden, fortsatt er der. Til og med i Ukraina som står i full krig, lever de fleste, for det meste, fortsatt gode liv. De går på jobb, sender barna på skole, de drar på ferie og de har rolige kvelder i sofaen om kvelden. Alt dette gjør de på tross av det regner droner og missiler ned fra himmelen nesten hver natt, og de ofte sover i kjellere og bomberom. Det er ekte motstandskraft, sier Nordstrand.

Ekspertene vurderer sannsynligheten for at vi får en tilsvarende situasjon som Ukraina har i Norge for lav, men samtidig relativt mye større enn den var kun for få år siden. Men på veien til et eventuelt fullkrigsscenario kan andre alvorlige og mer sannsynlige scenarier inntreffe.

– Vi kan oppleve et angrep på et alliert europeisk land, vi kan bli truffet av alvorlig hybridkrig og krise i verdensøkonomien kan oppstå på grunn av global uro. Alle disse scenarioene vil ha store implikasjoner for livsførselen vår, kanskje først og fremst når det kommer til levestandard, bevegelsesfrihet og opplevelsen av trygghet. Det er derfor det haster med at vi begynner å ta mental beredskap på alvor. Hvis ikke, gjør vi jobben til de som vil oss vondt veldig enkel, og de trenger ikke angripe oss en gang for å ødelegge livskvaliteten og levesettet vårt, advarer Nordstrand.

Mentale forberedelser – ditt skjold i krisetider

Forskning viser tydelig at mental forberedelse utgjør en betydelig forskjell i hvordan enkeltpersoner og samfunn takler kriser. Å ha en mental «øvelse» av hva en krigssituasjon eller annen katastrofe kan innebære, hjelper oss med å prosessere og håndtere stress bedre.

–Denne forberedelsen endrer vår oppfatning og forventning. Hvis vi har en mental forberedelse, vil vi lettere kunne danne et bilde av hvordan en situasjon faktisk vil utspille seg, og vi unngår å bli handlingslammet av det ukjente, sier Nordstrand.

– I forskningen vår har vi funnet at de som var mentalt forberedt på hva eksponering for krigshandlinger kunne innebære, fikk en langsiktig beskyttelse mot negative konsekvenser av opplevelsen om den inntraff, sier Nordstrand, som har trent opp ukrainske soldater til å bli mentalt forberedt.

– Soldatene må forsone seg med at de kan komme til å dø i strid, men samtidig ikke bli overveldet og paralysert av den erkjennelsen. For å få til dette, lærer vi de enkle teknikker for stressmestring. Disse teknikkene handler om å møte seg selv og de rundt seg på en god og omsorgsfull måte når man har det tøft. Det er disiplinert selvomsorg og medmenneskelighet, for det er det folk trenger for å mestre de mørkeste stundene, sier Nordstrand.

De fire pilarene for robusthet

For å utvikle mental motstandskraft har Nordstrand og hans team utviklet en modell basert på fire domener, som gjør det lettere å snakke om og arbeide med resiliens.

– Disse fire domenene er fysiske faktorer, tanker og følelser, relasjoner og meningssystem. Helsevesenet vil måtte ivareta de alvorligst syke i en krisesituasjon, så vi må ta vare på egen helse for å unngå å belaste systemet unødig, oppfordrer Nordstrand, og legger til at å forstå hva følelser er og hvordan de oppleves, er avgjørende for å kunne regulere dem på en god måte.

– I en usikker situasjon blir vi sterkere om vi har nære relasjoner og tillit til hverandre. Dette er tiden for å investere i nasjonal robusthet. Vi må øve oss på å håndtere de små krisene i hverdagen på en konstruktiv måte, enten det er økonomiske utfordringer eller familieproblemer. Det er slik vi bygger mental beredskap, understreker Nordstrand.

Et felles ansvar for fremtiden

Nordstrand understreker at ansvaret for å bygge mental beredskap ikke bare ligger hos individet, men at myndigheter, helsevesenet og samfunnet som helhet har en viktig rolle.

– Samfunnet har et ansvar for å bygge opp befolkningens resiliens gjennom undervisning, kurs og tilgjengeliggjøring av kvalitetssikret informasjon. Det handler ikke om å frykte det verste, men om å anerkjenne at utfordringer vil komme, og at vi kan takle disse hvis vi forbereder oss. Ved å bevisst jobbe med disse fire domenene, kan vi som enkeltindivider og som samfunn bygge den mentale motstandskraften vi trenger for å møte fremtiden, oppfordrer Nordstrand.