– Har gjennomgående høyt kompetansenivå innen røykdykking
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener innsatsleder må vurdere den forventede gevinsten av innsatsen opp mot risikoen for mannskapene.
Verdal-brannen har ført til spørsmål om en gjennomgang av prosedyrer og en bredere debatt om røykdykkerinnsats som en aktivitet. Innsatsleder brann Trond Marius Fornes påpekte et fravær av tilsyn med selve aktiviteten, altså røykdykkingen.
Seksjonsleder i Direktoratet for Arbeidstilsynet Rosmari Johnsen svarer følgende på kritikken:
Hvordan fører Arbeidstilsynet tilsyn med hendelsen?
«Arbeidstilsynet har gjennomført tilsyn, hatt befaring på åstedet, etterspurt viktig HMS-dokumentasjon og hatt samtaler med både arbeidsgivers representanter og arbeidstakere.»
Hvilke elementer er det dere spesielt ser på i denne saken?
«Røyk- og kjemikaliedykking innebærer arbeid med betydelig risiko. Kravene til systematisk HMS-arbeid, dvs. både kartlegging, risikovurdering og risikoreduserende tiltak er forhold vi særlig er opptatt. Dette er sentralt i vår vurdering av om arbeidet var tilrettelagt og organisert slik at røykdykkingen kunne gjennomføres på en fullt forsvarlig måte.»
Når er det forventet at denne rapporten er klar? Vil den være offentlig?
«Vi har hatt tett samarbeid med politiet som etterforsker saken og vår tilsynsrapport er under utarbeidelse, dvs. er i sluttfasen, uten at jeg kan komme med en eksakt dato. Foreløpig er det for tidlig for meg å konkludere med om rapporten blir offentlig eller unntas offentlighet.»
Brannvesenet stiller spørsmål ved hvorfor Arbeidstilsynet ikke har gjort tilsyn med røykdykking tidligere. Hvordan stiller dere dere til denne kritikken?
«Arbeidstilsynet har fulgt brannvesenet gjennom mange år, både ved tilsyn og veiledning av faglige problemstillinger om brannrøyk og utøvelsen av røyk- og kjemikaliedykking. Over flere år har vi hatt et særskilt fokus på å forebygge helseskadelig eksponering for brannrøyk. I 2016 og 2017, med oppfølging i 2018, gjennomførte vi 317 tilsyn med kommunale brann- og feiervesen og interkommunale virksomheter. (Tall fra nasjonal aktivitet fra 2016 og 2017 der Arbeidstilsynet hadde som mål å forebygge eksponering for brannrøyk (bestående av støv og gass) blant brannfolk og feiere.) 225 av tilsynene hadde minst én reaksjon. I perioden 2014–2026 har vi gjennomført 269 tilsyn med kommunale brann- og feiervesen (og kommunale selskaper som utfører brannredning og forebyggende tjenester som for eksempel feieroppgaver). Det er registrert 720 reaksjoner i tilsynene, og 79 prosent av tilsynene endte med minst ett registrert brudd.
Tilsynene har omfattet ulike deler av virksomhetenes HMS-arbeid. Arbeidstilsynet har blant annet hatt oppmerksomhet på systematisk HMS-arbeid, sykdomsforebygging, kjemikalieeksponering og arbeidsrelatert kreft. Dette er viktige risikoområder i brann- og redningstjenesten.
Arbeidstilsynet har også jobbet med røyk- og kjemikaliedykking på andre måter enn gjennom tilsyn. Vi har blant annet bidratt til å avklare regelverket, utvikle den fysiske kapasitetstesten for røyk- og kjemikaliedykkere og finne gode løsninger for ren og uren sone i brannbiler og lokaler. Vi har også oppdatert veilednings-nettsidene våre og delt kunnskap med brann- og redningstjenesten gjennom konferanser og direkte veiledning.»
Hvor går grensen for når det skal røykdykkes? Skal det røykdykkes i tomme hus når det ikke er for å redde liv og helse?
«Det er brannvesenets ansvar å vurdere hvordan en innsats skal gjennomføres, basert på situasjonen og den konkrete risikoen. Arbeidstilsynet tar ikke operative beslutninger under en brann. Vårt ansvar er å føre tilsyn med at arbeidsgiver ivaretar arbeidstakernes sikkerhet og helse, og at arbeidet planlegges og gjennomføres på en forsvarlig måte. Ved vurderingen av om røykdykking skal gjennomføres, må brannvesenets innsatsleder blant annet vurdere risikoen for utrykningspersonell og muligheten for å gjennomføre arbeidet på en forsvarlig måte.»
Avdelingsdirektør i avdeling for brann og redning i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Johan Marius Ly, mener norsk brann- og redningsvesen har et gjennomgående høyt kompetansenivå innen røykdykking.
Hvordan er den generelle røykdykkerkompetansen i norske brannvesen?
«Det er ikke et krav at alle brann- og redningsvesen skal ha røykdykkertjeneste. Innrapporterte tall til DSB viser at 173 av 193 brann- og redningsvesen innehar røykdykkerkompetanse. Så langt i år er det ifølge rapporteringer fra brann- og redningsvesenet til DSB blitt utført røyk- eller kjemikaliedykking i cirka 1 000 hendelser, fra 139 ulike brann- og redningsvesen.
DSBs inntrykk er at norske brann- og redningsvesen gjennomgående har et høyt kompetansenivå innen røykdykking. Kompetansen bygger på krav til kvalifikasjoner, opplæring, øvelser og vedlikehold av ferdigheter. Det legges ned et betydelig arbeid i både heltids- og deltidsbrannvesen for å opprettholde nødvendig kompetanse for å kunne løse oppgavene på en forsvarlig måte. Samtidig vet vi at oppdragsmengde, tilgang på øvingsarenaer og lokale forhold kan gi variasjoner i erfaring og treningsgrunnlag mellom ulike brann- og redningsvesen.
Når det gjelder kompetansen til det enkelte brann- og redningspersonell, og kvaliteten på kompetansen, er arbeidsgiver den nærmeste til å uttale seg.»
Hvordan opplever DSB røykdykkerkompetansen i forhold til dem som er røykdykker heltid, deltid og de frivillige?
«Frivillige brannkonstabler er ikke lenger et begrep innenfor brann- og redning. Brann- og redningstjenesten er i dag profesjonalisert gjennom ansettelser og formelle krav til kvalifikasjoner og opplæring for både heltid og deltid.
Heltidsmannskaper vil ofte ha flere innsatser og dermed større operativ erfaring. Heltidsmannskaper har også en noe lengre grunnopplæring enn deltidsmannskapene. Samtidig stilles det krav til opplæring, øvelser og vedlikehold av kompetanse for alle som skal utføre røykdykkerinnsats.
Det er kommunens og brann- og redningsvesenets ansvar som arbeidsgiver å sikre at personellet har de kvalifikasjonene, den opplæringen, de øvelsene og det utstyret som er nødvendig for å utføre oppgavene på en forsvarlig måte. DSB er opptatt av at kompetanse, trening og innsatsformer må ses i sammenheng med det enkelte brann- og redningsvesens størrelse, risikobilde og ressurser.»
Har distriktsbrannvesen nok kompetanse på røykdykking?
«Det finnes mange distriktsbrannvesen med høy kompetanse og god evne til å gjennomføre røykdykkerinnsatser. Samtidig kan mindre brann- og redningsvesen stå overfor utfordringer knyttet til rekruttering, utdanning, øvingsfrekvens og tilgang på realistiske innsatsoppdrag.
Kompetansebehovet må vurderes ut fra lokale risiko- og sårbarhetsvurderinger og de oppgavene det enkelte brann- og redningsvesen kan bli stilt overfor. DSB har fokus på dette gjennom arbeid med regelverk, veiledning, utdanning og kompetanseutvikling i brann- og redningstjenesten.»
Hvor går grensen for når det skal røykdykkes? Skal det røykdykkes i tomme hus når det ikke er for å redde liv og helse?
«Røykdykking er en risikofylt innsatsmetode og skal alltid baseres på en konkret vurdering av forsvarlighet og forholdsmessighet. Innsatsleder må vurdere den forventede gevinsten av innsatsen opp mot risikoen for mannskapene.
Brann- og redningsvesenets oppdrag handler om å verne liv, helse, miljø og materielle verdier. Dersom det ikke er indikasjoner på at liv eller helse kan reddes, må innsatsleder vurdere om innsatsen fortsatt er forholdsmessig ut fra verdiene som søkes beskyttet, eller om andre, mindre risikofylte metoder er mer hensiktsmessige. Slike vurderinger må alltid gjøres konkret ut fra situasjonen på skadestedet.»
Hvordan vil denne hendelsen påvirke den videre revideringen av veiledningen for røyk- og kjemikaliedykking?
«Læring fra hendelser har betydning for DSBs veiledninger. Vi er i dialog med Arbeidstilsynet om revidering av veiledningen for røyk- og kjemikaliedykking.»
Hvordan jobber DSB med granskingen av denne saken? Når kan vi forvente at resultatene av dette blir klare?
«Hendelsen i Verdal er under politietterforskning, og Arbeidstilsynet gransker hendelsen i henhold til sitt regelverk. DSB gransker ikke denne saken. Brann- og redningsvesenet er i henhold til regelverket pålagt å evaluere alle hendelser, og DSB vil få tilgang til identifiserte læringspunkter når resultatene av evalueringen foreligger.»
