Dødsbrannen i Verdal ga smertefulle lærdommer

Politiets innsatsleder Stig Viken fikk melding om en husbrann klokken 02.03 natt til 7. januar. Huset lå bare rundt 150 meter fra hans eget hjem, og han visste hvem som bodde der. Han og en kollega rykket raskt ut fra Verdal politistasjon og var fremme klokken 02.13. Natten var iskald. Det var 15 minusgrader, vindstille og klart, uttalte Viken.

– Det kom tykk røyk ved inngangspartiet. Det var ingen flammer, kun røyk. Jeg oppfattet det egentlig som en vanlig husbrann og hadde ikke spesielt høye skuldre. Han ene som bodde i huset hadde søkt tilhold i nabohuset, sa Viken på scenen under Redningskonferansen 2026. Sammen med innsatsleder helse, Gaute Smeplass Hagen og innsatsleder Trond Marius Fornes i Brann Midt IKS delte Viken sine erfaringer etter dødsbrannen på Hovedredningssentralen sin konferanse.

Politiet snakket med huseier om hva brannårsaken kunne være, snakket med vitner og klargjorde naboer for eventuell evakuering dersom det skulle bli overtenning.

– Like før brannvesenet kom hørte vi det smalt, det sprakk et vindu. Jeg sprang på baksiden og så det var flammer å se inne, og det var det ikke da vi kom, sa Viken.

Brann Midt IKS kom kl. 02.18. Viken møtte brannvesenet da de ankom og orienterte utrykningsleder i Brann Midt IKS om status.

– Denne tar vi

Innsatsleder Fornes kastet seg i bilen da alarmen gikk og kjørte til Verdal, 20 minutters kjøring fra hjemmet hans i Steinkjer, mens han lyttet på sambandet.

Da han kom frem, møtte han innsatsleder politi Stig Viken og hans makker og deretter utrykningsleder brann i Brann Midt IKS.

– Utrykningsleder brann hadde iverksatt røykdykking. Det var lys røyk, og ingen åpne flammer. Utrykningsleder sa til meg da jeg kom frem om brannen: «Denne har vi». Nabofamilien hadde blitt evakuert, og en Tesla som sto til lading, hadde blitt flyttet. Det er et tett nabolag. Målet med innsatsen var å skadebegrense, sa Fornes.

Brann Midt IKS har en deltidsavdeling i Verdal som normalt har fire personer på rullerende vakt og ytterligere seks personer kom til. Denne natten rykket totalt ti personer ut, informerte Fornes.

– Da jeg kom, var to røykdykkere inne i huset: Roger (Kvello Hansen, jour.anm.) og Geir Otto (Lein Johnson, jour.anm.). Geir Otto var brannforebygger på dagtid, og jeg var hans leder. De var to svært erfarne folk og hadde slukking av utallige husbranner på samvittigheten. Både Stig og jeg kjente dem godt og de var lite risikosøkende personer, sa Fornes. 

Deretter ble det sendt ut to røykdykkerne til som gikk inn på baksiden av huset.

Fornes la til at huset var stort med mange rom.

– 13 minutter etter at jeg ankommer stedet vil jeg forsikre meg om at det er trygt å sette inn en vifte, sa Fornes.

Ble oppfattet som en kort affære

– Vi senket skuldrene da vi hørte at pasienten var ute av huset, at det var røykutvikling og ikke noen synlige flammer. Vi kalte det for en rutinebrann, sa Gaute Smeplass Hagen, innsatsleder helse.

Siden ingen personer befant seg inne i huset, opplevde Hagen og helsepersonellet situasjonen som trygg.

– Da vi kom frem, ser vi at det er noen flammer på baksiden og at brannvesenet er i gang med arbeidet sitt, sa Hagen.

På grunn av kulden og den tilsynelatende kontrollerte situasjonen valgte Hagen og makkeren hans å etablere base i nabohuset. Der var også beboeren i brannboligen som hadde evakuert inn til naboen. Fra stuevinduet hadde Hagen god utsikt over huset som brant.

– Vi opplevde at brannvesenet jobbet godt og tok ned brannen. Vi tenkte at dette kom til å bli en kort affære, at denne brannen tar de, sa Hagen.

Flammer kom og gikk i bølger

Innsatsleder politi orienterte på scenen om at brannen kom i bølger.

– Vi opplevde at brannvesenet fikk litt kontroll på brannen da de kom. Deretter kom det i bølger for det kom flammer igjen, men så tar brannvesenet brannen ned igjen, sa Viken.

Innsatsleder helse reagerte etter hvert også på brannutviklingen.

– Plutselig eskalerte brannen. Brannen sprer seg fra en side og litt rundt. Jeg reagerte veldig, og jeg tok opp kameraet og filmet en kort snutt på ti sekunder fordi jeg syntes utviklingen var veldig merkelig. Filmene er nå hos politiet som en del av etterforskningen, sa Hagen.

Også innsatsleder brann så flammer i huset:

– I vindu så jeg at det blusset opp igjen, sa Fornes, og opplyste at han dermed avbrøt å sette vifte inn i huset.

– Et inferno  

Fornes spør røykdykkerleder på samband, som er på utsiden av huset og som er på samband med røykdykkerne i huset, om han har kontakt med røykdykkerne.

– Han svarer nei. Jeg sier «da skal de ut». Jeg går til basepunktet og sier at de skal trekkes ut, sa Fornes.

De to røykdykkerne som hadde gått inn bakveien kom raskt ut, og de stilte seg spørrende til hvorfor de ble trukket ut da de ikke oppfattet noe dramatikk over situasjonen. Roger og Geir Otto kom ikke ut.

 
Kollegaene ville redde liv

– Jeg kjente at det var noe galt. Jeg har ikke opplevd en slik eskalering av en brann før.  Det ble et inferno på kun kort tid. Jeg sier at de skal trekke i slangen til de som er inne i huset. Røykdykkerleder svarer at den sitter bom fast, og røykdykkerleder tar med seg makker og prøver å komme seg inn i huset. Jeg gir ordre til røykdykkerleder og røykdykkerne at de ikke får gå inn, sa Fornes, og fortalte at det var vanskelig å holde igjen kolleger som ønsket å hjelpe til.

– Det var rett og slett krevende å holde mannskapene tilbake. Det var fordi kollegene ville gjøre alt i sin makt for å komme seg inn i huset. Vi forsøkte å gå inn på baksiden for å prøve å komme oss inn der også, men det var uforsvarlig å gå inn, sa Fornes.

– Naturlig å gå inn

Konferansier Siri Lill Mannes spør Fornes hvorfor brannvesenet valgte å røykdykke i et hus der de visste at det ikke var personer.

– Jeg skjønner veldig godt at folk stiller spørsmålet: Hvorfor gikk man inn der? På det tidspunktet føltes det helt naturlig å gå inn i huset fordi vi trodde at vi skulle klare å ta brannen. Vi måtte få kontroll på huset, det var stort og hadde mange rom. Vi opplevde at røykdykkerne fikk raskt god effekt inne i huset. Nabolaget er veldig tett og vi ønsket ikke spredning. I tillegg var det viktig for oss å slukke brannen slik at det var mulig å etterforske, sa Fornes.

Lærdommer om innsatsledelse og samarbeid

Hendelsen avdekket behov for forbedring i helsevesenets innsatsledelse, som ofte mangler dedikerte innsatsledere i mindre distrikter, mente innsatsleder helse Gaute Smeplass Hagen.

Han mener at helsepersonell ofte trekker seg tilbake når det ikke er en pasient til stede, noe som kan hindre en direkte kobling til andre etater.

– Jeg tror at flere distriktstjenester kan kjenne seg igjen at der det ikke er pasienter, så blir helse ofte litt tilbaketrukket, både når det gjelder oppdrag med politiet og brann. Vi blir sittende og lytte til BABS og får ikke den direktekoblingen opp mot kommandoplass. Jeg føler at vi kommer veldig på hælene når situasjonen snur, sa Hagen, som selv tok et innsatslederkurs i etterkant og erkjenner verdien av verktøyene det ga.

Innsatsleder politi Stig Viken opplyste at det ikke ble satt ned en innsatsleders kommandoplass (ILKO) før etter at brannvesenet mistet kontakt med Geir Otto og Roger. 

– Vi traff de andre etatene da de ankom og snakket direkte med dem og informerte dem. Dessuten hadde vi etatsspesifikke oppgaver vi måtte ivareta. 20 minutter etter melding om denne brannen begynte det å brenne i nabobyen Levanger. En politipatrulje var på vei for å støtte oss, men de ble omdirigert til å støtte Levanger der Levanger brannvesen rykket ut, sa Viken.

Han roser nødsentralene for arbeidet de gjorde med å skaffe ekstra ressurser og støtte. Andre brannvesen, flere politipatruljer, ekstra ambulanser, SAR Queen-helikopter og luftambulanser kom til og avløste.

– Etter at ulykken eskalerte, ble det satt ned ILKO og vi jobbet meget systematisk, sa Hagen.

– Må lete etter svar for å komme videre

I etterkant av dødsbrannen har ivaretakelse av personell fått økt fokus. Innsatsleder politi Stig Viken arrangerte flere «defuser» på Verdal brannstasjon for innsatspersonalet. 

– Å snakke med hverandre, skrike (gråte, jour.anm.) i lag, å la folk få tømme seg, lete etter svar på hvordan dette kunne skje er viktig for å komme oss videre. Vi fikk satt i gang et apparat sammen med lederne som ser ut til å ha virket bra, sier innsatsleder politi Stig Viken.  

– Ingen har vært sykemeldt eller bukket under. Vi har gjort mye bra i etterkant, men vi må gå gjennom rutiner, øvelser og kvaliteten i dem. Vi stiller oss spørsmålet om vi kunne gjort noe annerledes. Kanskje, men vi er usikre på om resultat hadde vært annerledes. I ettertid har utrykningsleder uttalt at hen hadde tatt den samme vurderingen igjen med å gå inn i huset da det var lys røyk og ingen åpne flammer. Mange brannvesen vi har hatt kontakt med sier at dette kunne ha skjedd hos dem og at vi var skikkelig uheldige denne gangen, sa innsatsleder brann Trond Marius Fornes.

– Har gjennomgående høyt kompetansenivå innen røykdykking

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap mener innsatsleder må vurdere den forventede gevinsten av innsatsen opp mot risikoen for mannskapene.

Søkte profesjonell hjelp

Innsatsleder politi Stig Viken søkte profesjonell hjelp for første gang i sin 35 år lange karriere.

– Man blir preget, og man blir satt ut. Det er drittøft. Selv om vi ikke er i samme etat, blir det veldig nært da vi kjenner hverandre og er hverandres kollegaer. Vi kjente jo alle som var i innsats. Jeg har benyttet meg av profesjonell hjelp i etterkant, og jeg vil framsnakke det. Vi er flinke til å snakke innad i etaten om hendelser, men noen ganger er hendelsene så prekære at det er nyttig å snakke om dem med eksterne også, sa han.

– Tragedien i Verdal har vært et smertefullt tap av to gode kollegaer. I etterkant var denne innsatsen ikke verdt det, men den har også styrket båndene blant nødetatene og ført til verdifulle lærdommer om sikkerhet, innsatsledelse og psykologisk støtte blant nødetatene. Vi er blitt flinkere til å gi hverandre tilbakemeldinger og snakke sammen også utenom arbeidsinnsats. Vi må hjelpe hverandre for å redde liv og verdier. Vi strekker oss veldig langt, det er vi nødt til å gjøre for det ligger i jobben vår, uttalte Viken.

–Vi har fått en viktig påminnelse om at vi må sørge for å lære av hendelsen og fortsette å utvikle oss, slik at vi ikke blir stående stille og glemmer de smertefulle lærdommene. Det kommer nye saker og vi har noen grenseganger vi må bli enige om for veien fremover. Vi må bære disse erfaringene med oss for å forbedre beredskapen i fremtiden, sa Viken.

Kripos: Sikkerheten er det aller viktigste når det brenner

– I fjor høst kom det et brev fra Kripos til alle landets brannsjefer om at det var for mange brannruiner å etterforske og at det var vanskelig å finne brannårsak, sa innsatsleder Trond Marius Fornes på Redningskonferansen.

Fornes sa at brannruiner ikke er en ønskesituasjon for etterforskerne.

– Brannruiner er ikke drømmestedet for etterforskere. På en måte følte vi oss kanskje litt presset til å ta enda større sjanser for å få slukket det her, uten å legge skylden på Kripos, presiserte Fornes.

Verdal-brannen reiste spørsmål ved gamle rutiner i veiledning for røykdykking for røykdykkerinnsats og viste balansen mellom mannskapssikkerhet og ønsket om å bevare brannsteder for etterforskning, mente Fornes.

­

Brev fra Politidirektoratet

Seksjonsleder for brann, kjemi og dokument i Kripos, Håvard Haftor Arntzen, bekrefter i en e-post at det tidligere har blitt sendt brev fra Politidirektoratet til alle politidistriktene i Norge.

«Brevet ble sendt fra Politidirektoratet til politidistriktene på initiativ fra Kripos. Det ble også sendt brev fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) til brann- og redningstjenesten.

Brevet fra Politidirektoratet ble skrevet for å bevisstgjøre politiets innsatsledere på hva som kan gjøres mens det brenner for at det skal være mulig å sikre gode spor når brannen er slukket. Kriminalteknikerne er avhengig av at branner slukkes så tidlig og skånsomt som mulig for å ha muligheten til å finne ut hva som har skjedd og for å få informasjon som kan brukes til å forebygge nye branner.

Som det står i brevet, har vi stor forståelse for at brannvesenet må foreta vurderinger som angår slokkemannskapets sikkerhet og fare for spredning til omkringliggende bebyggelse. Sikkerheten er naturligvis det aller viktigste når det brenner.»

 ***

Redaksjonen i Sikkerhet og beredskap har sendt Trøndelag politidistrikt spørsmål om hvorfor ILKO ikke ble etablert tidligere i innsatsen, og sendt følgende spørsmål om Verdal-brannen:

• Hvordan arbeider politiet med etterforskningen etter Verdal-brannen? Hvordan og når vil disse funnene bli formidlet?

• På konferansen ble det sagt at ILKO først ble opprettet etter at to røykdykkere omkom. Burde det vært opprettet en ILKO tidligere? Og når bør ILKO i så fall etableres?

Trøndelag politidistrikt har ikke besvart redaksjonens henvendelser.