Redningsmannen som måtte reddes

– Kystvakta er en avgjørende ressurs i norske farvann, med 15 fartøy i de ytre havområdene og fem i den indre kystvakta. Våre tjenester kan rekvireres uten kostnad i en nødsituasjon, sa Kystvaktens skipssjef Bjørn Amundsen og understreket effektiviteten i deres «multi hatt»-konsept:

– Istedenfor å ha separate båter fra Fiskeridirektoratet, en brannbåt, en ambulansebåt og en båt fra Sjøfartsdirektoratet ute i havet, har vi én båt som kan utføre mange av disse oppgavene, nemlig Kystvakten. Dette er en effektiv løsning, da vi besitter kompetanse til å etterforske, kontrollere, avhøre og ta beslag. Vi kan være en stor ressurs i områder med få andre hjelpeinstanser. Kystvakta har hospital, lege og operasjonssentral om bord og kan bistå i alt fra snøskredulykker og branner til komplekse søk, sa Amundsen, og trakk fram Fagereng-hendelsen som et eksempel hvor Kystvakta bistod.

Da redningsmannen ble offer

Amundsen personlige historie og hvordan han gikk fra å være redningsmann til å bli reddet selv mai 2023, tok deltakerne bokstavelig talt med storm. På en prøvetur med en mindre skyssbåt opplevde skipssjef Amundsen en situasjon få redningsfolk forventer: å måtte bli reddet selv. Midt i Tomrafjorden i sterk kuling og med tre meter høye bølger, stoppet skyssbåtens motor, og vannet strømmet inn. Nødmeldingen ble avbrutt da strømmen gikk, og informasjonen fra skyssbåten nådde ikke frem.

Alle de ni personene om bord havnet i det kalde vannet da båten sank.

– Etter at båten sank, forsøkte vi å ringe 113, men posisjonen som ble oppgitt var. dessverre ikke helt korrekt. Dette førte til at redningsressursene søkte i feil område og passerte oss uten å oppdage oss. Selv om vi lå i vannet med gult utstyr, hadde ikke båtene sjanse til å se oss på grunn av den lave vinkelen for de forbipasserende båtene. Bølgene var for høye, sier Amundsen.

Redningsressurser, inkludert Kystvaktens egne fartøy, hadde passert uten å se dem.

113-appen ble redningen

Etter at alle ni var i det kalde vannet, oppstod en kritisk situasjon da en av personellet som hadde vært ombord, fikk fullstendig panikk og klatret oppå Amundsen, noe som presset ham ned i vannet. Med 35 års erfaring som redningsmann, handlet Amundsen raskt og benyttet seg av sin trening.

– Mannen klarte til slutt å roe seg ned, men hendelsen skapte stor frykt og angst i gruppen. Jeg gjentok «slapp av» til mannen, forsøkte å holde gruppen samlet og å opprettholde roen i den desperate situasjonen, sier Amundsen.

Etter 40 minutter i det iskalde vannet, da krampene og hypotermien for alvor begynte å komme, kjente Amundsen at han hadde telefonen sin med seg. Dette var ingen enkel oppgave i den desperate situasjonen i vannet, men etter et tredje forsøk klarte han endelig å få åpnet telefonen.

– Jeg brukte Norsk Luftambulanse sin 113-app for å sende presise GPS-koordinater, sa Amundsen.

Til slutt var det brannbåten fra Molde som fant og reddet de ni, etter 47 minutter i under ti grader kaldt vann – godt over de 30 minuttene som anses som overlevelsesgrensen.  

Læringspunkter for Rednings-Norge

Hendelsen har bidratt til konkrete og praktiske forbedringer i Norges redningstjeneste, spesielt innen samvirke og posisjonsdeling, og understreker viktigheten av kontinuerlig evaluering og læring.

– Det ble nedsatt en havarikommisjon for å granske ulykken jeg hadde vært utsatt for. Et av kommisjonens forslag var at man måtte se nærmere på hvordan Kystradio samhandler med posisjonsdata som mottas via 113-sentralene.  Dette forslaget har ført til konkrete endringer. Dette indikerer at Kystradio nå er mer integrert i prosessene for deling av posisjonsdata med 113-sentralene, noe som forbedrer samhandlingen i maritime nødsituasjoner, sa Amundsen.