– Finn ut hvem dine ansatte er

– Jeg frykter en mer brutal fremtid hvor det blir stadig vanskeligere å skille ulykker fra målrettede angrep. Jeg mener hacking som fører til at offeret får problemer med drift og virksomhet er sabotasje. Det er ikke bevist at avsporingen på Ofotbanen var sabotasje. Det jeg hevder er at godt utførte sabotasje operasjoner er vanskelige å bevise, de fremstår ofte som hendelige uhell, sa Ola Kaldager, som selv har vært etterretningsoffiser og har kunnskap om hvordan man kan gjenkjenne et målrettet angrep.

På Attack-konferansen 13. september kritiserte han myndigheter og virksomheter for manglende forståelse og styring av sårbarheter.

Kaldager fremhevet en tydelig forskjell i trusselbildet, med et særlig høyt nivå i Nord-Norge, og han uttrykte bekymring for regionen.

– Trusselnivået føles ganske sterkt i Nord-Norge, og politiet får inn så mange meldinger at de har vansker med å håndtere dem. Det er ingen tvil om at noe er på gang. Når én agent blir tatt i Tromsø, tenker jeg med min bakgrunn, at det neppe er den eneste som opererer der. Det har vært andre hendelser i Nord-Norge som tyder på at noen har hatt onde hensikter, men disse sakene har nærmest blitt skrinlagt. Mangel på ressurser til å stå imot det nye trusselbildet er et problem i Nord Norge generelt, sa Kaldager.  

Infiltrasjon i norske virksomheter

Kaldager beskrev hvordan etterretningstjenester rekrutterer individer for å infiltrere kritiske virksomheter, ofte omtalt som «den trojanske hesten».

– Med «den trojanske hesten» mener jeg individer fra norske universiteter som har gjort ting eller har sårbarheter som kan utnyttes, og som da kan søke jobb i samfunnskritiske firmaer, hvor de etter hvert blir infiltrert, sa Kaldager.

Han beskrev rekrutteringsprosessen av spioner som at noen ofte gjør forarbeid og speider etter talenter: De samler inn informasjon om en person.

– Når personen har kommet inn i viktige firmaer, kan personen trues til å gjøre ting de i utgangspunktet ikke ville gjøre. Får man folk inn i disse bransjene, er det kanskje bedre enn andre metoder. En person som infiltrerer en virksomhet, kan brukes til å hente inn informasjon eller til å utføre sabotasje. Rekruttering kan også skje via proxyer, der etterretningsorganisasjoner betaler folk for å gjøre en jobb for dem, sa Kaldager.

Ett eksempel er nettverket Foxtrot og hvordan de rekrutterer unge.

– Tjenestene kan betale Foxtrot for å gjøre jobben, og da gjerne gjennom flere ledd slik at det er vanskelig å spore, forklarer Kaldager.

Han hevdet at man i Norge kan spore rekruttering innenfor universitetene og næringslivet tilbake til forbindelser med organisasjoner som brukes av for eksempel russiske, kinesiske og iranske etterretningstjenester.

– Det har vært en 30 år lang fest der Norge og de fleste Vest Europeiske landene har sluppet inn alle som hadde lyst til å komme, for eksempel russere, kinesere og iranere, noe som har skapt sårbarhet. På 90-tallet var det utviklingsprogrammer i Bodø, som omskolerte russiske nordflåteoffiserer til økonomer, hvorav noen av dem har jo blitt værende i Bodø. Selv om de ikke er spioner, kan de bli det, ved at de eller familien hjemme settes under press. Vi kan komme til å se etterdønningene av denne gjestfriheten ved norske universiteter i lang tid fremover, sa Kaldager, og advarte universitetene mot å være naive.

Korrupsjon begynner i det små

Han nevner den norske spionen Arne Treholt, som tok imot penger, og sier at mennesker i utgangspunktet er grådige.

– Har man tatt imot penger én gang, fortsetter man gjerne å ta imot. Ofte oppdager man ikke at man har gått i fellen før man er inne i den. Det kan begynne så uskyldig som en middagsinvitasjon, eller at noen gir deg en gave som du tar imot. Det begynner smått, advarte Kaldager.

Han anbefalte ikke nødvendigvis å si nei til alle middagsinvitasjoner, men maner til å være årvåkne og kritiske og stiller spørsmål om hvorfor vi blir invitert, og av hvem.

– Man må jo ikke bli hysterisk på dette området. Og det er særlig når fremtredende folk går løs på deg at du blir smigret og kan få følelsen av at du betyr mye og blir ekstra mottakelig for påvirkning, sa Kaldager.

– Vi må stille spørsmål

Menneskebasert innhenting foregår over hele verden. Kaldager oppfordrer norske myndigheter til at viktige norske virksomheter blir omfattet av sikkerhetsloven.

– Derfor må norske arbeidsgivere være våkne og stille spørsmål. De må finne ut hvem folka som jobber hos dem er. I de større virksomhetene, som hos Nammo og Kongsberg Defence and Aerospace, har de for eksempel egne sikkerhetsavdelinger.  I disse bedriftene er det krav om at en del viktige personer, såkalt nøkkelpersonell, er sikkerhetsklarert, sa Kaldager.

Små og mellomstore virksomheter kan også gjøre mye selv om de ansatte ikke gjennomgår sikkerhetsklarering.

– Vi bør ikke være redde for å stille spørsmål. Spør om bakgrunnen deres, hvor de har studert, hvor de har bodd og hvor de har jobbet. Få gjerne en som er litt trent i å stille spørsmål til å gjøre det, sa Kaldager.

Skjult sabotasje

Kaldager advarte om en brutal fremtid der det blir vanskeligere å skille mellom ulykker og målrettede angrep.

– Hybridkrigen vil bli mer brutal. Statsministeren nevnte selv i sitt innlegg på konferansen at dette sprer seg og skaper forvirring. I Norge skjer underlige ting, og det er vanskelig å etterforske dem som noe annet enn uhell, for eksempel Ofotbanens avsporing eller lignende hendelser. Den typen sabotasje blir vanskelig å oppdage og skille fra ulykker, mente Kaldager.

Han understreker viktigheten av å være forberedt på at hendelser som fremstår som uhell kan være målrettet sabotasje.

– God sabotasje blir ikke oppdaget, understreket Kaldager.