– Industrivernet er en beredskapsjuvel
Ringsaker kommune intensiverer beredskapsarbeidet og retter oppmerksomheten mot et hittil underutnyttet potensial: Næringslivet og industrivern.
– Næringslivet er en nøkkelaktør i totalberedskapen, og kommunen har ikke inkludert næringslivet godt nok, innrømmer beredskapsrådgiver Astrid Finneid i Ringsaker kommune. Hun er pådriver i arbeidet med å integrere næringslivets ressurser som en del av kommunens samlede beredskap.
Finneid har derfor begynt å invitere seg til næringsaktører samt sentrums- og næringsforeninger for å komme i dialog samt holde foredrag om kommunal beredskap og om dagens geopolitiske situasjon. Noen av de hun har besøkt er Brumunddal Sentrum AS, Rudshøgda næringsforening, Moelv handelsstandsforening, Visit Sjusjøen og næringssamarbeidet Midt i Mjøsa.
– Kommunen har satt mål for 2026 om å styrke samarbeidet og samvirket mellom offentlig sektor, næringslivet og frivilligheten. Målet er å etablere en felles situasjonsforståelse i møte med et mer urolig verdensbilde, sier Finneid.
En «oppvåkning» rundt industrivernets ressurser
Finneid forklarer at kommunen tidligere hadde for lite kjennskap til industrivernet, fordi beredskapsarbeidet i fredeligere tider ikke hadde nok helhetlig fokus. I dag er situasjonen annerledes.
– Kommunen øver blant annet sammen med Statsforvalteren på hendelser som masseforflytning av mennesker som følge av krig. Slike scenarioer stiller nye krav til kommunens beredskapsplanlegging. Øvelsene gir viktig læring og bidrar til å styrke beredskapen. Vi ser også at vi må større fokus på samvirke med næringsliv og frivillig sektor.
Industrivernet har ikke tidligere vært en systematisk del av kommunens overordnede beredskapsplaner, sier Finneid.
Hun mener at kunnskapen og kompetansen industrivernpliktige har er et område med betydelig uutnyttet potensial.
– Kommunen må kjenne industrien i området bedre. Vi må vite hvilke farer virksomhetene kan innebære, og hvilke ressurser industrivernet kan bidra med når noe skjer.
Samlende beredskap i kommunen
Hun forteller at hennesbevissthet rundt industrivernet ble vekket opp igjen under et nettverksmøte med industrivernpliktige virksomheter, initiert av kommunens brannvesen og Nortura på Rudshøgda, som har det største industrivernet i kommunen.
– Da vi hadde dette møtet, fikk jeg noen aha-opplevelser og nye ideer. Industrivernet har ikke den statusen det bør ha. Industrivernet brukes som første innsatsstyrke, har tilgang til interne systemer og koordinerer innsatsen med nødetater. Industrivernet har personell med nødvendige kvalifikasjoner og nødvendig utstyr tilpasset hendelser som kan ramme virksomhetene, sier Finneid.
Hun er imponert over næringslivet i Ringsaker.
– Når næringslivet styrker sin egen beredskap, bidrar det samtidig til å styrke den samlede beredskapen og tryggheten i kommunen. Industrivernet bidrar til samfunnets motstandskraft ved å sikre kritiske produksjoner under kriser og andre større hendelser.
De som melder seg til å være i et industrivern er genuint opptatt av beredskap, sier Finneid.
Finneid ser en gjensidig avhengighet der industrivernet, ved selv å håndtere hendelser, kan frigjøre kommunale ressurser som ellers ville blitt bundet opp. Finneid ønsker også at industrivernet skal synliggjøre sin kompetanse overfor befolkningen for å fremme en bredere forståelse av totalberedskapen i Ringsaker kommune. Industrivernene er derfor invitert med på kommunens beredskapsdag som avholdes på Rudshøgda 24. oktober.
– Jeg håper å få utnyttet en rekke fordeler ved et tettere samarbeid med næringslivet og industrivernene i kommunen. En felles oversikt over industrivernets ressurser og kompetanse, inkludert spesialutstyr og ekspertise innen kjemikalier og brann, gjør at vi kan spille på hverandre ved behov og spille hverandre gode. For eksempel har enkelte industrivern betydelig spesialkompetanse innen bestemte kjemikalier og kan være en regional og i noen tilfeller en nasjonal ressurs, sier hun.
Industrien bidrar ved nære hendelser
Selv uten full formell integrasjon har næringslivet i Ringsaker, som inkluderer store aktører, bidratt i mange år. Industrivernet sikrer rask førsteinnsats med spesialisert kompetanse og innsikt i industrielle risikoer.
Moelven-konsernet og Nortura har for eksempel brannbiler stående på sine anlegg.
– Hvis det for eksempel er en brann i næringsparken på Rudshøgda eller i Norturas nærområde, så kan Norturas industrivern rykke ut før det kommunale brannvesenet rekker fram. Kommunen har en avtale om at vi kan bruke Norturas kompetanse på de nære hendelsene, sier Finneid.
Kommunen har også deltatt i Tines flomberedskapsøvelse for å kartlegge industrivernets spesialutstyr. Dette utstyret kan kommunen låne ved større flomhendelser.
– En gjensidig avhengighet
Ringsaker kommunes beredskapsråd har så langt ikke hatt representanter fra det lokale næringslivet eller industrivernpliktige bedrifter. Dette er noe Finneid aktivt jobber med å endre.
– I forbindelse med revisjonen av kommunens overordnede beredskapsplan vil vi se på hvordan næringslivet og landbruket kan involveres tydeligere i kommunens samlede beredskapsarbeid, sier Finneid.
Den nyopprettede Ringsaker Næringsforening har som mål å samle de fleste små, mellomstore og store virksomhetene i hele Ringsaker. Finneid ser for seg at en til tre av virksomhetene derfra bør være representert i kommunalt beredskapsråd.
– Planen er at representanter fra næringslivet skal inkluderes etter at overordnet beredskapsplan for Ringsaker kommune har vært oppe til revidering og ny politisk behandling på vårparten 2027, sier hun.
Finneid understreker at beredskap er et felles ansvar og at kommunen er avhengig av at næringslivet fungerer og er beredt også under kriser.
– Vi er avhengige av at hjula går rundt dersom en stor hendelse eller krise skulle oppstå. Næringslivet må gripe beredskapsrollen også. De må tenke på egenberedskap i sin virksomhet. Ingen kan regne med offentlig hjelp hvis de ikke først har gjort jobben selv, mener Finneid.
Beredskapsrådgiveren har en tydelig forventning til næringslivet.
– Ledelsen i hver virksomhet må ta samfunnssikkerhet, beredskap og virksomhetens egenberedskap enda mer seriøst enn mange gjør i dag. Dette må løftes og gjøres kjent, og både industrivern og ansatte må involveres i ROS-arbeidet mer enn de gjør i dag. For eksempel må virksomhetene bygge digital motstandsdyktighet og fysisk sikring må tilpasses trussel- og risikobildet. Næringslivet representerer en kjempestor ressurs, både med personer, maskiner og utstyr – og ikke minst med kompetanse. Ledelsen må synliggjøre folka i industrivernet enda bedre. Disse folka er gull verdt, understreker Finneid.
