Samfunnet skal fungere så normalt som mulig, selv under press

Som fagsjef Raymond Andre Hagen i Digitaliseringsdirektoratet skrev i Sikkerhet og beredskap på tampen av sommeren: Når en hendelse skjer, er det for sent å begynne planleggingen.

Dette er noe av bakgrunnen for hvorfor vi markerer Totalforsvarsåret i år. Her skal hele Norge øve på hvordan håndtere en krisesituasjon, og i verste fall krig.

Dette er det flere grunner til, men i korte trekk fordi vi befinner oss i en tid der utfordringene vi møter over hele justis- og beredskapsfeltet er mer komplekse enn før.

Verken jeg eller resten av regjeringen tror det er sannsynlig at Norge blir rammet av krig. Vi må likevel tørre å forberede oss på situasjoner vi ikke ønsker skal skje.

Jakter normalitet

Målet er enkelt og vanskelig på samme tid: At samfunnet skal fungere så normalt som mulig, selv under press. Her spiller industrivernpliktige virksomheter sentrale roller. I tillegg til det rent operative, er kompetansen herfra være viktig når vi skal bygge forståelse og kunnskap om sikkerhet og beredskap ellers i samfunnet.

For mange høres kanskje et totalforsvar overveldende ut, fordi det skal romme et forsvar mot «alle» typer trusler. Det er selvfølgelig umulig å forberede seg på absolutt alt.

Samtidig har dette året vist med all tydelighet hvor stor beredskap som finnes over hele landet. I kommuner og næringsliv, hos frivilligheten – og selvfølgelig hos nødetatene – er det mange mennesker som bruker betydelig mengde tid for å jobbe for alles trygghet og sikkerhet.

Deler erfaringer

I år har mange mennesker i og rundt disse miljøene hatt en spesielt god evne til å finne sammen. En viktig del av Totalforsvarsåret er nettopp å skape møteplasser. For å få en oversikt over hva slags kompetanse som finnes i de forskjellige lokalsamfunnene, for å knytte nettverk, og for å bygge tillit. Jeg har hatt gleden av å delta på flere av disse samlingene i løpet av året. De lager planverk, har scenario-øvelser og inviterer eksterne gjester fra andre næringer for å få nyttige innspill.

Og det øves, på alt fra å sette sammen gode beredskapslagre i nabolag, til store militære øvelser som «Cold Repsonse».

Det aller meste starter altså med en god plan. Årets sannsynligvis aller største plan har vi sett resultatet av allerede. Det går – heldigvis – lenge mellom hver gang vi mister en monark. Dødsfallet til Kong Harald viste først og fremst et stort fellesskap i det norske samfunnet. Dette var spesielt rørende å se i en tid der mange føler på utrygghet og der tonen i det offentlige ordskiftet kan være tøff. 

Rent praktisk viste også selve gravferden hele verden hva beredskaps-Norge klarer å utrette sammen: En åpen, trygg og inkluderende dag for alle. Og en verdig begravelse for en høyt verdsatt konge, som også var med på å åpne Totalforsvarsåret tidligere i år.

Mange gode hjelpere

Noen bransjer jobber jevnlig med beredskapsspørsmål, og behandler nærmest hvert år som et totalforsvarsår. For andre gir året en god anledning til å ta en grunnleggende gjennomgang av egne rutiner. Det kan være nyttig å gå igjennom hva en lærte av forrige alvorlige hendelse, enten det var et nylig strømbrudd eller koronapandemien for noen år siden.

I Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) nyeste risikorapport trekkes det frem vesentlige mangler i det forebyggende sikkerhetsarbeidet hos norske virksomheter. Sårbarhetene går igjen på tvers av samfunnsområder. Flere av sårbarhetene er også helt grunnleggende, for eksempel manglende beredskapsplaner.

Underveis i Totalforsvarsåret er det mange som lurer på hvordan de best kan finne sin plass i beredskapen. Det er forståelig.

Tidligere i år har jeg sendt brev til kommuner, næringsliv og frivilligheten om deres roller i kriser og krig. Dette går blant annet ut på å holde seg oppdatert på trusselbildet. Les de ugraderte planene fra sikkerhetsmyndighetene. Kartlegg risikoene. Og bruk Totalforsvarsåret til å øve.

I tillegg til rapportene fra NSM, E-tjenesten, PST og Politiet har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mye godt øvingsmateriale.

Dette bør snakkes om

Små grep kan gjøre en stor forskjell. Jeg har oppfordret alle virksomheter jeg møter til å ha helt konkrete samtaler om:

• Hvor mange personer, og hvilken kompetanse, trengs det for å opprettholde kjerneaktiviteten i det dere holder på med?

• Hvem hos dere har en type nøkkelkompetanse Forsvaret eller Sivilforsvaret kan disponere i sine oppdrag – og hva er konsekvensen for dere dersom disse personene blir «hentet ut»?

• Hva slags aktivitet kan legges på is eller skaleres ned?

• Hvor ligger deres sårbarheter? Er dere for eksempel for avhengig av en enkelt leverandør for å få driften til å gå rundt?

Ikke ferdig

I år har vi fått nye påminnelser om at kriser kan ramme på ulike måter, enten det er cyberangrep mot offentlige myndigheter eller den brutale brannen i Krokstadelva – som heldigvis ikke tok menneskeliv.

Det er ingen tvil om at arbeidet for en solid beredskap skal fortsette med full styrke i årene som kommer, selv om Totalforsvarsåret rent formelt tar slutt. Dette året, og evalueringen av det, vil gi oss verdifull innsikt i hva slags øvingsaktivitet det er behov for å gjøre enda mer av i fremtiden.

Parallelt skal regjeringen fortsette å styrke Norges sikkerhet. Vi utarbeider blant annet langtidsplanen for sivil beredskap, som skal bidra til å gjøre oss enda mer motstandsdyktige. I første omgang skal det legges ned en innsats for å ruste opp kraftforsyningen, digital infrastruktur og transport. En særlig satsing mot disse tre områdene er forutsetninger for at nesten alle andre kritiske samfunnsområder skal fungere. Langtidsplanen skal være klar i løpet av året.

I tillegg er vi selvfølgelig ikke upåvirket av verden rundt oss, noe som preger en rekke områder innenfor justis- og beredskapssektoren. Selv om grenseoverskridende kriminalitet er uønsket, åpner det også for grenseoverskridende løsninger. Jeg er svært fornøyd med hvordan vi bruker kompetansen fra naboland for å løse problemer her hjemme, blant annet i møte med barne- og ungdomskriminalitet. Vi skal også bruke det pågående regelverksarbeidet i EU for å selv lage et bedre regelverk for å bekjempe digitale trusler.

Styrk egenberedskapen

Alt henger sammen i godt beredskapsarbeid. Det betyr likevel ikke at du eller din bedrift trenger å gjøre alt.

For noen har kanskje årets viktigste tiltak vært å mane alle ansatte til å endelig etablere egne beredskapslagre, enten alene eller sammen med andre.

I en prekær situasjon der myndighetene ikke har mulighet til å bistå alle på samme tid, kan en slik type innsats spille en stor rolle. Når et beredskapslager holder hver og en av oss selvgående i syv dager, frigjør det mye kapasitet til å hjelpe dem som har aller størst behov.

Uansett hva ditt bidrag har vært: Takk for innsatsen, og fortsatt godt Totalforsvarsår! La oss starte 2027 mye bedre rustet enn vi var for ett år siden.