Fagdirektør i Kommunikasjonsavdelingen i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Tore Kamfjord.

DSB: Kommunale informasjonspunkter er et viktig tiltak

I en tid hvor digital kommunikasjon er selve ryggraden i samfunnet, utforskes alternative løsninger for å opprettholde kontakt med innbyggerne når elektroniske tjenester svikter. En ny veileder for kommunale informasjonspunkter skal ivareta denne funksjonen.

Elizabeth Kvie Lundevall Redaktør i Sikkerhet og beredskap
Publisert
Dette faktaarket er sendt ut til 300 kommuner og 80 organisasjoner.

Når mobilnettet og internett svikter, utfordres kommunens evne til å kommunisere med sine innbyggere. For å møte denne problemstillingen har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) utarbeidet en veileder for kommunale informasjonspunkter.

Disse informasjonspunktene er ment som fysiske kontaktpunkter der innbyggerne kan få informasjon.

– Vi tror at et eller flere informasjonspunkter der innbyggerne kan komme i kontakt med kommunen, er et viktig tiltak som bør inngå i den pakken kommunen bør planlegge, oppfordret fagdirektør kommunikasjonsavdelingen i DSB, Tore Kamfjord i Kommunenes sentralforbund (KS) beredskapsnettverk 9. september.

Nyttige ressurser

Det finnes flere veiledere og ressurser som kan være relevante i arbeidet med informasjonspunkt og beredskap ved bortfall av elektronisk kommunikasjon.

Målet er å sikre tilgang til pålitelig informasjon og å opprettholde tillit i en krisesituasjon.

– At man klarer å opprettholde dialogen med innbyggerne, er viktig av flere grunner. God, kvalitetssikret og riktig informasjon i en krise er selve grunnlaget for at innbyggerne kan ta veloverveide og velfunderte beslutninger, sier Kamfjord.

Temaet for KS-beredskapsnettverksmøtet onsdag 9. september var egenberedskap for virksomheter og informasjonspunkter i kommunene. DSB oppfordrer kommunene til å etablere slike punkter og benytte Egenberedskapsuka i uke 44, som i år setter søkelys på bortfall av e-kom, til å øve og informere befolkningen. Kamfjord understreker at DSB fungerer som en støttefunksjon for kommunene i dette arbeidet.

 

Hjulene må holdes i gang

Beredskap er et tema som angår alle, fra enkeltpersoner til store organisasjoner, sier Kamfjord og understreker at dette ikke er en oppgave som kan overlates til noen få.

– Beredskapen i den tiden vi lever i er jo så viktig at den ikke kan overlates verken til enkeltinstitusjoner eller til enkelte grupperinger. Alle er en del av beredskapen, enten du er privatperson, jobber i en kommune, i en virksomhet eller egentlig hvor som helst, sa Kamfjord.

En sterk egenberedskap blant innbyggerne kan avlaste de offentlige tjenestene i en krise, mente Kamfjord.

– Hvis mange av oss er forberedt på å klare oss selv, bidrar det også til å frigjøre ressurser, slik at kommunen, nødetater og frivillige kan prioritere hjelpen til de som trenger det mest. Har du egenberedskapen hjemme i orden, er det også større sjanse for at du kan dra på jobb og bidra til å holde samfunnet i gang – i trygg forvisning om at de der hjemme klarer seg, sa Kamfjord.

 

Virksomheters kontinuitet og beredskap

Det er ikke bare privatpersoner som forventes å ha beredskap. Også kommunen og offentlige og private virksomheter må planlegge for å kunne opprettholde driften.

– Kontinuitetsplanlegging eller egenberedskap for virksomheter dreier seg om at alle virksomheter, enten de er private, kommuner eller statlige organer må tenke gjennom: Hva er de viktigste leveransene våre? Hva er kjernevirksomheten vår?

Kamfjord påpekte at dette handler om å kunne fortsette de viktigste leveransene selv når forholdene blir krevende, og oppfordret virksomheter i hele landet til å lage en plan for å opprettholde driften.

 

Kommunale informasjonspunkter

DSB anbefaler at et informasjonspunkt bør ha:

  • Personell til stede som kan gi muntlig informasjon om situasjonen lokalt og forhold som berører innbyggerne i kommunen

  • Alternativ sambandsløsning som gjør det mulig å motta oppdatert informasjon fra kommunens kriseledelse eller annen funksjon som håndterer informasjon, og ved behov formidle henvendelser videre til nødetater

  • En synlig fysisk informasjonstavle med oppdatert informasjon om kommunens tjenester og andre forhold som direkte berører innbyggerne

Avgrensinger og forventninger

Det er ikke meningen at alle innbyggere skal oppsøke informasjonspunktet, men at det er et tilbud for dem som ikke får med seg viktig informasjon på andre måter, eller som har behov for kontakt når andre kanaler faller bort.

Informasjonspunktet er ikke et utdelingssted for mat eller vann, eller et tilfluktssted, og det erstatter ikke innbyggernes egenberedskap.

Informasjonspunktet er heller ikke et helsetilbud. Samtidig bør kommunen være forberedt på at personer kan møte opp med behov for akutt hjelp. Tilstedeværelse av nødetater kan være aktuelt dersom det er inngått avtale om dette. Det kan også være hensiktsmessig at personell på informasjonspunktet har grunnleggende førstehjelpskompetanse, og at enkelt førstehjelpsutstyr er tilgjengelig.

 

Utvidet informasjonspunkt

Enkelte kommuner velger å etablere mer omfattende løsninger med flere funksjoner.

Mulige utvidelser kan for eksempel være lading av mobiltelefon, drikkevann, opphold i oppvarmet lokale, enkel servering, toalettfasiliteter og enkel førstehjelp.

Et utvidet informasjonspunkt er likevel ikke et evakuerings- og pårørendesenter (EPS), og er ikke ment å dekke innbyggernes grunnleggende behov over tid.

Dersom det tilbys strømavhengige funksjoner, må dette planlegges slik at det kan opprettholdes også ved strømbrudd.

 

Valg av lokasjon

Ved valg av faste informasjonspunkt bør kommunen vurdere lokalets egnethet:

  • Synlighet: at stedet er kjent, lett å finne og gjenkjennelig for innbyggerne

  • Tilgjengelighet: at det er enkelt å komme til for både gående og kjørende

  • Kapasitet: at lokalet kan ta imot mange mennesker dersom behovet oppstår

  • Funksjon: at bygget ikke har en kritisk rolle i håndtering av hendelsen

  • Egnethet: at lokasjonen er praktisk å bruke til formålet, både inne og ute

  • Tilgjengelighet: at lokalet kan tas i bruk raskt og med begrensede forberedelser

  • Energiforsyning: om det finnes, eller kan etableres, nødstrøm eller andre løsninger

  • Fleksibilitet om lokalet kan brukes til utvidede funksjoner dersom hendelsen varer over tid

  • Universell utforming: at informasjonspunktet så langt som mulig er tilgjengelig for personer med ulike funksjonsnedsettelser

 

Utstyr og praktisk drift

Informasjonspunktet må ha nødvendig utstyr for å kunne opprettholde kontakt, formidle informasjon og dokumentere henvendelser. Dette kan blant annet være: sambandsutstyr, for eksempel nødnett, radiosamband eller andre løsninger for å motta og formidle informasjon, samt ekstra batterier og ladere,belysning: for eksempel arbeidslys, hodelykter eller annen belysning som sikrer trygg drift 

  • materiell for oppslag og synlighet: for eksempel skilt, vester, oppslagstavle eller whiteboard, samt papir og tape

  • utstyr for manuell loggføring: for eksempel papirbaserte loggskjema

Alt utstyr bør være lett tilgjengelig, testet og kjent for personellet.

 

Samarbeid og informasjonsdeling

For at et informasjonspunkt skal fungere, må kommunen ha tilgang til oppdatert og pålitelig informasjon. Kommunen er avhengig av informasjon fra blant annet statsforvalter, nødetater, kraftselskaper, teleoperatører og andre berørte aktører for å kunne gi innbyggerne et riktig bilde av situasjonen.

Kommunen bør derfor avklare hvordan informasjon skal deles, hvem som gir oppdateringer, og hvordan informasjonen mottas og videreformidles. Slike avklaringer kan gjøres gjennom for eksempel beredskapsråd eller andre etablerte samarbeidsarenaer.

nyheter beredskap kommunale informasjonspunkter direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap bortfall av ekom egenberedskap
Powered by Labrador CMS