Radioaktivt materiale på avveier
Dette kan virksomheten gjøre for å forebygge mot og håndtere tap av radioaktive kilder.
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens holdninger.
Tilfeller hvor radioaktivt materiale kommer på avveier er sjeldne i Norge. En gjennomgang av Direktoratet for strålevern og atomsikkerhets (DSA) register over uønskede hendelser viser imidlertid at slike episoder likevel inntreffer, med noen få registrerte tilfeller årlig. I ytterste konsekvens kan dette føre til kriminelle handlinger eller terrorhandlinger der radiologisk eller nukleært (RN) materiale blir misbrukt for å lage et improvisert kjernefysisk eller radiologisk våpen, eller med vilje spres i samfunnet.
Stort skadepotensial
De færreste tilfeller av materiale på avveier er relatert til terrorisme eller kriminalitet, men heller et resultat av systemsvikt eller grov uaktsomhet. Slike hendelser kan likevel ha et stort skadepotensial og lede til en situasjon der RN materiale blir disponert uforsvarlig eller utilsiktet anskaffet, og ende med spredning i eller eksponering av befolkningen.
Det er registrert mer enn 5000 radioaktive kilder i bruk eller på lager1 i Norge som brukes til forskjellige samfunnsnyttige formål innen forskning, medisin og i industrielle applikasjoner2. Selv om det stilles strenge krav til forsvarlighet og berettigelse for å beskytte samfunnet mot de skadelige effektene av ioniserende stråling, vil risikoen for at en radioaktiv kilde havner på avveier alltid være til stede.
«Radioaktiv» kasse i lekeskur
I 2006 ble det varslet om funn av en kasse i et lekeskur, merket med «Radioaktiv», i Bærum kommune. I kassen lå det et måleinstrument for bruk i veikonstruksjon, som inneholdt to separate kapslede radioaktive kilder med henholdsvis Cesium-137 (gammakilde) og Americium-241/Beryllium (nøytronkilde). Instrumentet ble funnet med lukkeren på cesium-kilden stående i en delvis åpen posisjon, som kunne ha ført til stråleeksponering. Kilden ble fjernet, området undersøkt for kontaminering, og det ble gjennomført et informasjonsmøte med de berørte i nabolaget3. Instrumentet hadde blitt stjålet i 1994 uten at dette hadde blitt meldt savnet. Denne hendelsen inneholdt flere grove avvik og brudd på strålevernforskriften.
Selv om de radioaktive kildene i dette tilfellet var relativt svake, kan en slik hendelse bidra til å skape frykt og redusere befolkningens tillit til myndighetene. For sterkere kilder kan denne type hendelser også få store sosioøkonomiske konsekvenser, som skjedde i den brasilianske delstadshovedstaden Goiânia i 1987. Her forårsaket en radioaktiv cesium-137 kilde på avveier fire dødsfall, mens flere ble innlagt eller behandlet for forskjellige grader av strålesyke og brannskader. Store områder måtte dekontamineres, mens nabolag ble evakuert og hele bolighus måtte rives. Det ble aldri gjort noen større kartlegging av senskader etter denne eksponeringen eller hvilke psykologiske konsekvenser det hadde for innbyggerne4.
Virksomhetens ansvar
Som fag- og forvaltningsmyndighet på områdene strålevern, atomsikkerhet og ikke-spredning er det DSA sitt ansvar å veilede, regulere og fører tilsyn med virksomheters strålebruk. Dette arbeidet har til formål å minimere sannsynligheten for at det oppstår uønskede hendelser. Denne tilnærmingen er forankret i strålevernloven og er risikobasert, slik at bruk av sterkere og potensielt farligere kilder er gjenstand for strengere kontroll og hyppigere tilsyn.
Imidlertid er det virksomhetene selv som har hovedansvaret for sikkerheten knyttet til sin strålebruk. Det er derfor avgjørende at disse har en god forståelse av sin rolle i den nasjonale atomsikkerheten, viktigheten av det forebyggende sikkerhetsarbeidet, og er kjent med gjeldende krav knyttet til deres drift.
Meldeplikt og risikovurdering
Alle som skal anskaffe eller bruke en radioaktiv kilde må melde ifra om dette til DSA. Unntaket er hvis kildestyrken er lavere enn unntaksgrensene i strålevernforskriften, ettersom kilden da anses å være så svak at den utgjør minimal risiko. For sterke kilder må det i tillegg søkes om godkjenning før kilden kan anskaffes. Alle radioaktive kilder over unntaksgrensene registreres i det nasjonale kilderegisteret med serienummer og andre relevante opplysninger. Gjennom meldeplikten og godkjenningsordningen har man dermed en god oversikt over strålebruken i samfunnet og vil også kunne spore opp eieren ved funn av en kilde på avveier. Det finnes likevel tilfeller hvor dette ikke er mulig. Dette kan være hvis kilden ble anskaffet før dagens meldeordning og kilderegister ble etablert, eller hvis den aldri ble registrert, f.eks. ved ulovlig innførsel til landet.
Strålevernforskriften utfyller bestemmelsene som er fastsatt i strålevernloven og stiller spesifikke krav til virksomheters strålebruk. En helhetlig vurdering av og forståelse for risikoen knyttet til arbeidet med strålekilder (§18) er nødvendig for at virksomheten skal ha oversikt over hva som kan skje og hvilke konsekvenser dette kan få. Risikoen for tyveri og sabotasje av strålekilder skal spesifikt tas hensyn til i en slik vurdering, som legger grunnlaget for risikoreduserende tiltak og bedre prioritering av ressurser. En skriftlig gjennomgang av dette arbeidet øker også bevisstheten rundt gjeldende sikkerhetskrav og prosedyrer. På bakgrunn av risikovurderingen skal det utarbeides en beredskapsplan (§19) som setter virksomheten i stand til å mer effektivt håndtere en ulykke eller hendelse, inkludert tilfeller der radioaktivt materiale har kommet på avveier.
Må inkluderes i beredskapsplanen
En av de vanligste årsakene til at radioaktive kilder kommer på avveie i Norge er at virksomheter ved driftsstans eller konkurs verken har varslet strålevernsmyndigheten (§15) eller sørget for forsvarlig avhending av kildene (§14). På DSA sine hjemmesider finnes det veiledere for ulike typer strålebruk som utdyper kravene i strålevernforskriften og som gir retningslinjer for hvordan disse kan oppfylles. Det gis også veiledning om oppbevaring og sikring av radioaktive kilder basert på retningslinjene som er utarbeidet av det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).
Siden hendelser med radioaktivt materiale på avveier ofte skjer på bakgrunn av en systemsvikt knyttet til oversikt og kontroll, stilles det krav til forsvarlig oppbevaring av kildene (§25). Dette er funksjonelle krav og definisjonen av ‘forsvarlig’ må vurderes av virksomheten selv, men ses i sammenheng med trussel, sårbarhet og virksomhetens verdier. Dette innebærer at det skal sikres mot adgang for uvedkommende og at det skal være tilgjengelig en oppdatert oversikt over strålekildene, som tillater virksomheten å til enhver tid vite hvor disse befinner seg (§21). Forebyggende tiltak etter strålevernforskriften vil bidra til å betydelig redusere risikoen for at slike hendelser oppstår. Det er likevel viktig at virksomheter har utarbeidet gode rutiner for varsling (§20) og har beredskapsplaner som kan aktiveres hvis en hendelse først skulle oppstå.
