Industrivernet ved Wist Last og Buss øvde på fallsikring under øvelsen 2. juni. Innsatsperseom Geir Møllegård i selen blir støttet opp av fagleder industrivern Jon Ståle Lindreitli (t.v.) og innsatsperson Arve Hollup.

Industrivernet øver på «nesten-ulykkene»

Hos Wist Last og Buss i Trøndelag blir alle i industrivernet inkludert når industrivernleder Linda Sundstrøm skal planlegge øvelsene.

Publisert

Wist Last og Buss

Skadeverksted, mekaniske verksted, lakkeringsverksted og delelager for Volvo lastebiler og busser.

Holder til på Tiller i Trøndelag i et bygg på rundt 10.000 kvm.

110 ansatte, seks er i industrivernet. Disse seks er hentet fra ulike avdelinger i virksomheten for å dekke området best mulig.

– I løpet av året har vi mange forskjellige øvelser for industrivernet. Vi har en fast øvelsesplan hvor vi skal gjennom blant annet brann- og førstehjelpsøvelser. Vi har også fire-fem øvelser i løpet av året basert på de avvikene og «nesten-ulykkene» som er meldt inn i kvalitetssystemet vårt, sier industrivernleder ved Wist Last og buss, Linda Sundstrøm.

Når øvelsesplanen skal lages, inviterer Sundstrøm hele industrivernet til et samarbeidsmøte tidlig på året. Her tar de utgangspunktet i avvikene som er meldt inn i tillegg til at de legger inn de faste øvelsene industrivernet skal igjennom.

– Vi prøver å sette opp øvelsestemaene i tråd med det som faktisk har skjedd av uønskede hendelser og «nesten-ulykker» hos oss. Det er viktig for oss å ha en bredde i øvelsestemaene så vi er best mulig forberedt om det skulle skje noe, forteller Sundstrøm.

 

Bruker evalueringene aktivt

Industrivernleder ved Wist Last og Buss, Linda Sundstrøm.
Jon Ståle Lindreitli (fagleder industrivern) og kursholder Jonny Kvenild under fallsikringsøvelsen 2. juni.
Fagleder industrivern Jon Ståle Lindreitli blir holdt oppe av gode kolleger.
Geir Møllegård (innsatspersonell) i selen, kursholder Jonny Kvenild bak og industrivernleder Linda Sundstrøm.
Geir Møllegård (innsatspersonell) i selen blir holdt oppe av Arve Hollup (innsatspersonell). Kursholder Jonny Kvenild holder i enden av tauet.
Industrivernet har definert fall fra høyden som en av sine uønskede hendelser. Her øver f.v. Børge Anderssen (nåværende teknisk støtte), Arve Hollup (innsatspersonell), Geir Møllegård (innsatspersonell) og Thomas Magnussen (innsatspersonell).
Før industrivernet kunne øve på fallsikring, måtte de ha teori med kursholder Jonny Kvenild.
Linda Sundstrøm (industrivernleder) og Eirik Gustad (innsatspersonell) under en tidligere førstehjelpsøvelse.
Fagleder industrivern Jon Ståle Lindreitli og industrivernleder Linda Sundstrøm.
Arne Løvø (tidligere teknisk støtte) under en tidligere førstehjelpsøvelse.
Industrivernet har tidligere øvd på brannslukking.
Industrivernet har tidligere øvd på brannslukking.

Industrivernet bruker kvalitetssystemet og evalueringene fra tidligere øvelser når de planlegger de neste øvelsene.

– Vi har alltid en evaluering etter hver øvelse hvor vi skriver ned hva vi burde gjort annerledes og hvilke forbedringspunkter vi har. På en tidligere øvelse hadde vi for eksempel markører hvor ikke alle ble funnet, så det var et tydelig forbedringspunkt. Vi har også brukt mye tid på å øve på kommunikasjon og hvordan vi skal kommunisere på samband for å bli forstått, sier Sundstrøm.

 

Kan falle høyt og lavt

Med store områder, flere verksteder og store kjøretøy er det flere uønskede hendelser som kan skje hos Wist Last og Buss.

– I tillegg til brann har vi risiko for kuttskader på grunn av verktøyene vi jobber med. Vi jobber en del i høyden i tillegg til at vi har risiko for fall i verkstedgraver. Vi har ikke øvd på fallsikring og redning i høyden tidligere, men siden vi har risiko for dette er det noe vi har sett behov for å kunne håndtere bedre, sier Sundstrøm.

Hun forteller at de stort sett har varslede øvelser for å få det til å gå rundt produksjonsmessig.

– Industrivernet vet alltid når øvelsen kommer, og vi må ha en god planlegging så alle får deltatt. De seks personene som er i industrivernet er bevisst hentet fra ulike avdelinger for å spre kompetansen, men det krever også at vi kan øve på tidspunkt som gjør at vi ikke må stoppe produksjonen for lenge, sier Sundstrøm.

 

Automatikk under reell hendelse

Hun fikk selv erfare viktigheten av å ha øvd da hun og en kollega måtte håndtere en reell førstehjelpshendelse på jobben.

– Det var helt tilfeldig at det var meg og en til fra industrivernet som var nærmest. Da fikk vi kjenne at innsatsen og håndteringen heldigvis gikk veldig på automatikk, men det var noe annet å oppleve en reell hendelse på den måten, sier Sundstrøm, og legger til at det gikk bra med den skadde og at han er tilbake på jobb.

– Da det skjedde hadde vi ganske nylig hatt en førstehjelpsøvelse, så jeg er veldig glad for at vi hadde øvd på nettopp det. Det gjorde at vi visste hva vi skulle gjøre, sier Sundstrøm.

Powered by Labrador CMS