Behov for en nasjonal USAR-kapasitet

Brannvesenet spiller en sentral rolle i totalforsvaret, og spesielt innenfor Urban Search and Rescue (USAR), der behovet for en klar strategi og finansiering er mer påtrengende enn noensinne. Likevel er det fortsatt uklarhet rundt hvordan denne kapasiteten skal organiseres, finansieres og koordineres på nasjonalt nivå.

Totalforsvaret bygger på samvirke mellom sivile og militære ressurser for å håndtere kriser og krigssituasjoner. Brann- og redningsvesenet er en av de viktigste aktørene i den sivile beredskapen, med ansvar for brannbekjempelse, CBRNE-håndtering og akutte ulykker, herunder USAR-operasjoner. I dag er brannvesenet kommunalt finansiert, og det er kommunenes ansvar å sikre at beredskapen er tilstrekkelig basert på lokal risiko og sårbarhetsanalyse. Dette skaper utfordringer når det gjelder større, komplekse hendelser, hvor det kreves spesialisert kompetanse, tungt redningsutstyr og rask mobilisering på tvers av kommunegrenser.

Dagens USAR-kapasitet er fragmentert

Urban Search and Rescue (USAR) er avgjørende ved store bygningskollapser, jordskjelv, eksplosjoner eller andre katastrofer der personer er innesperret i bygningsmasser. Brannvesenet har grunnleggende USAR-kompetanse, men dagens kapasitet er fragmentert og begrenset til enkelte regioner.

Norge har ingen helhetlig nasjonal strategi for USAR, og det er uklart om denne kapasiteten skal organiseres regionalt eller nasjonalt, samt hvilken rolle Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha i koordineringen. Til sammenligning har flere europeiske land etablert nasjonale USAR-team basert på retningslinjer fra International Search and Rescue Advisory Group (INSARAG), med statlig finansiering og koordinering. INSARAG setter klare krav til kompetanse, utstyr og organisering for at team skal kunne operere effektivt nasjonalt og internasjonalt.

Lærdom fra kvikkleireskredet på Gjerdrum

Kvikkleireskredet på Gjerdrum 30. desember i 2020 er et tydelig eksempel på behovet for en robust USAR-kapasitet. Skredet resulterte i flere bygningskollapser, krevde omfattende søk- og redningsarbeid, og satte beredskapen på en hard prøve. I den kritiske fasen etter skredet var det behov for spesialiserte redningsmannskaper, tungt utstyr og koordinert innsats mellom lokale og nasjonale aktører. Brannvesen, politi, frivillige redningsorganisasjoner og Forsvaret jobbet sammen under krevende forhold, men hendelsen avdekket samtidig manglende nasjonal kapasitet innen USAR. Gjerdrum-skredet demonstrerte viktigheten av rask tilgang til spesialiserte redningsressurser, og hvordan en nasjonal, statlig finansiert USAR-kapasitet kunne ha styrket redningsarbeidet i en slik katastrofe.

Behovet for en nasjonal USAR-kapasitet

For å sikre en robust og responsiv redningstjeneste i kriser, bør Norge etablere en statlig finansiert nasjonal USAR-kapasitet basert på INSARAG-modellen. Dette vil sikre:

• Høy beredskap og rask respons – Et nasjonalt USAR-team kan raskt mobiliseres til store hendelser hvor lokale ressurser ikke strekker til.
• Enhetlig kompetanse og standarder – Trening, utstyr og prosedyrer vil følge internasjonale INSARAG-retningslinjer.
• Bedre koordinering og ressursutnyttelse – DSB bør få en tydelig rolle i koordineringen av USAR-operasjoner på tvers av regioner.
• Internasjonal innsatskapasitet – Norge kan bidra mer effektivt i internasjonale redningsoperasjoner gjennom FN-systemet.

For å etablere en nasjonal USAR-kapasitet må følgende avklares:

• Skal USAR være en kommunal, regional eller statlig kapasitet?
• Hvilken rolle skal DSB ha i koordineringen av USAR-ressurser?
• Hvordan skal finansieringen sikres? Per i dag hviler byrden på kommunene, men en nasjonal løsning krever statlige midler.
• Regjeringen har varslet en gjennomgang av brann- og redningsvesenets rolle i totalforsvaret, og dette gir en gyllen mulighet til å få USAR på agendaen. Det er avgjørende at brann-Norge står samlet i kravet om en nasjonal, statlig finansiert USAR-kapasitet.

Brannvesenet har en nøkkelrolle i totalforsvaret, men dagens organisering av USAR er for fragmentert og underfinansiert. Lærdommen fra Gjerdrum-skredet viser tydelig hvor viktig en koordinert og rask USAR-innsats er.

Det er behov for en nasjonal løsning, hvor USAR organiseres etter INSARAGs prinsipper, med statlig finansiering og sentral koordinering. Skal vi være forberedt på fremtidens katastrofer, må Norge ta grep – før det er for sent.

Kommentaren er først publisert i fagbladet Brann & Redning. Kommentaren er gjengitt med tillatelse.