DSB: Ordførere må få med lokalt næringsliv
Næringslivet må ha fast plass ved bordet i alle kommunale beredskapsråd. Dette betyr at noen ordførere må ut og hente inn bedriftene, sier avdelingsdirektør i DSB, Elisabeth Longva.
Nylig presenterte Elisabeth Longva, avdelingsdirektør for Totalforsvar og analyse i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), den norske totalforsvarsmodellen på et generaldirektørmøte i EU for myndigheter for samfunnssikkerhet og beredskap på Kypros. Den norske tilnærmingen, der sivile og militære myndigheter jobber tett sammen, vekker stor interesse i utlandet.
Dette skyldes at Norge har valgt en modell som skiller seg ut fra flere andre nasjoner. I mange land er det et mye tydeligere skille mellom sivile og militære myndigheter enn i Norge, forklarer Longva.
– Norges styrke ligger i denne gjensidige understøttelsen mellom sivile og militære myndigheter. Totalforsvarskonseptet innebærer at skal vi støtte hverandre i fred, krise og krig, sier Longva, og presiserer at det inkluderer både militær støtte til sivile og sivil støtte til militære.
Militært og sivilt samarbeid
Longva fremhever det tette samarbeidet på alle nivåer i beredskaps-Norge. Dette samarbeidet innebærer kontinuerlig læring og tilpasning.
– Vi jobber sammen på militær og sivil side, for eksempel gjennom Sentralt Totalforsvarsforum, som består av topplederne på sivil og militær side i totalforsvaret. På regionalt nivå har Fylkesberedskapsrådet en sentral samordningsrolle, og det er et tett regionalt samarbeid mellom Heimevernet, politimesteren og statsforvalteren. På lokalt nivå er de kommunale beredskapsrådene sentrale, forteller hun.
Totalforsvarsåret i 2026 har som hovedformål å gjøre Norge bedre rustet til å forebygge og håndtere krig.
– DSB ser at totalforsvarsåret har fått mye oppmerksomhet i Norge, og blir også lagt merke til ellers i Europa. Mange aktører deltar i arbeidet DSB gjør for å få opp både risikoforståelse, planverk og øvelser knyttet til å være bedre forberedt også på at Norge kan ende opp i en krigssituasjon. Vi i DSB ser at flere og flere beredskapsaktører kjenner sin rolle og sitt ansvar og gjør tiltak slik at man er bedre forberedt, sier Longva.
– Næringslivet skal med på laget
I midten av juni skal DSB lansere en veileder om kommunenes og Fylkeskommunens rolle i krig, samtidig som de lanserer en øvelsespakke med scenarioer for hvordan kommunene kan øve, sier Longva. Disse øvelsene innebærer også å ta i bruk de kommunale beredskapsrådene.
I de kommunale beredskapsrådene skal også det private næringslivet være representert. Selv om det i dag er ulik praksis, er anbefalingen fra DSB klar:
– Vi forventer at alle kommunene øver i 2026. Det er vår sterkeste anbefaling at også det private næringslivet inngår i beredskapsrådene, understreker Longva.
– Kommunen må ha oversikt over hvilke kapasiteter og ressurser de har tilgjengelig, sier Longva, og presiserer at der inngår selvsagt næringslivet.
Dette innebærer at kommunens ledelse aktivt skal involvere relevante virksomheter, etater og frivillige organisasjoner som kan ha en rolle i krisehåndteringen. For mindre kommuner med begrenset kapasitet og kompetanse, oppfordres det også til interkommunalt samarbeid.
– Er ikke næringslivet representert i det kommunale beredskapsrådet, må ordførerne rett og slett ut og få tak i næringslivet, understreker Longva.
Industrivernet en underutnyttet ressurs
Industrivernet fremheves som en kritisk, men ofte underutnyttet ressurs i totalforsvaret.
– Industrivernet har en helt sentral rolle i totalforsvaret. Brannressursene deres kan være en verdifull forsterkning for kommunenes brannvesen, trekker Longva fram som et eksempel.
Longva understreker industriens brede kompetanse.
– I mange kommuner er industrivernet det kommunale brannvesenet. De har også kjemikaliedykkere, førstehjelpskompetanse og de kan bidra med både materiell og menneskelige ressurser, samt kunnskap og kjennskap om lokale forhold, understreker Longva.
