Statsforvalteren mobiliserer næringslivet med «krigsspill»
En banebrytende offensiv fra Statsforvalteren i Vestland sender beredskapen ut i hver eneste kommune, med et krigsspill som får lokale aktører, inkludert næringslivet, til å tenke nytt om samfunnssikkerhet. Målet er å bygge et robust totalforsvar nedenfra og opp, så ingen ressurser går tapt i en krise.
Statsforvalteren i Vestland har tatt et unikt initiativ og reiser systematisk rundt til alle fylkets 43 kommunale beredskapsråd for å avholde et omfattende tretimers opplegg. Hovedelementet i besøket er en øvelse, der det blir presentert et scenario for rådet blir presentert et scenario meden alvorlig sikkerhetspolitisk krise og et væpnet angrep i Skandinavia.
– Øvelsen er først og fremst for å få diskusjoner om hvordan en alvorlig sikkerhetspolitisk krise og krig vil få konsekvenser, også lokalt, forklarer beredskapssjef hos Statsforvalteren i Vestland, Haavard Stensvand.
– Selv om konflikten geografisk sett foregår langt borte, er det viktig å forstå at alle norske kommuner vil bli berørt om nasjonen skulle bli involvert i en krig. Det er derfor både nyttig og viktig at aktørene i det kommunale beredskapsrådet kan diskutere hvordan de hver for seg, og ikke minst sammen, kan bidra til at lokalsamfunnet fungerer best mulig videre hvis en slik situasjon skulle oppstå.
Han beskriver arbeidet som et initiativ som ble etablert etter Totalberedskapsmeldingen oppfordring om at hver kommune skulle opprette et beredskapsråd.
Konkrete lokale konsekvenser
I scenarioet skal deltakerne tenke gjennom konkrete lokale konsekvenser som mottak av flyktninger, knapphet på ressurser innen helsetjenesten, transport av varer, opprettholdelse av kommunale tjenester og det store behovet for informasjon til publikum.
Tilbakemeldingene fra kommunene er overveldende positive, forteller Stensvand.
– Vi får veldig mange tilbakemeldinger fra deltakerne i møtene, om at det er både nyttig og nødvendig å diskutere hvordan man lokalt kan forberede seg også på krig.
– Kommunene ser at dette var veldig nyttig. Det handler om å skape en bevisstgjøring om hva som kan skje og at planer må lages nå for å ha verktøy som står klare til å benyttes den dagen de trengs, enten i krise eller i krig, understreker Stensvand.
Statsforvalteren bidrar til å initiere dialogen i forkant av møtene.
– Vi ringer kommunen og forteller hvordan opplegget skal være for krigsspillet, og sier så, ikke minst, at Statsforvalteren forventer at næringslivet er til stede. Dette gjør at kommunen må reflektere over hvilket næringsliv som finnes i kommunen og ta kontakt med næringslivet, Henvendelsen vår om å komme på besøk og spille et krigsspill med viktige lokale aktører gjør at de lokale ressursene møtes, blir kjent med hverandre og må samarbeide. Dette kan avdekke uventede ressurser, for eksempel at kommunen må finne ut hvilken virksomhet som er viktig i ulike situasjoner, sier Stensvand.
«Redskapsboden» i kommunen
En sentral del av Statsforvalterens oppdrag er å sikre at næringslivet er representert i disse lokale beredskapsrådene. Stensvand legger ikke skjul på forventningene han har til de kommunale beredskapsrådene.
– Vi har en klar forventning om at alle kommunene har invitert inn representanter fra lokalt næringsliv til å bli med ikke bare på krigsspillet som en engangsgreie, men at næringslivet er representert fast i de kommunale beredskapsrådene. Næringslivet er en viktig del av «redskapsboden» i en kommune. De har materiell, lokalkunnskap og personell som er en ressurs, sier Stensvand.
Imidlertid er dette en utfordring for mange kommuner, presiserer Stensvand.
– Kommunene tror gjerne de kjenner sitt næringsliv godt, men det er ikke alltid tilfellet. Hvilke virksomheter vil være mest relevant i en gitt situasjon? En gjenvinningsbedrift, en industribedrift med leveringsavtaler med Forsvaret, en næringsforening, handelsstanden eller en produksjonsbedrift? Dette må kommunene finne ut i forkant, sier Stensvand.
Næringslivets rolle i Totalforsvaret
Han poengterer at næringslivet utgjør en så stor del av de samlede ressursene i samfunnet. Næringslivets bidrar til å opprettholde både kritiske samfunnsstrukturer og samfunnet ellers, og derfor må det inkluderes, sier Stensvand.
Å ha kunnskap om, og ha diskutert på forhånd hvordan man kan utnytte de samlede ressursene i en kommune, er avgjørende. Næringslivet selv er positive til denne involveringen, sier Stensvand.
– Vi har nå hatt opplegget vårt i alle de 43 kommunene i Vestland, og tilbakemeldingene fra næringslivet er at de setter pris på å bli invitert av kommunen. De setter pris på å bli involvert, understreker Stensvand.
Bygger broer mellom offentlig og privat
I tillegg til kommunebesøkene arrangerer Statsforvalteren i Vestland også egne totalberedskapskurs for næringslivet og lokale myndigheter. Kurset, som nylig hadde sin første gjennomføring med 35 deltakere fra politi, forsvar, kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet, fikk gode tilbakemeldinger, sier Stensvand.
– Formålet er at deltakerne skal bli enda bedre på å forstå sin rolle i totalforsvaret, og totalforsvaret handler jo i stor grad om å samhandle med andre. Ved å samle så mange ulike aktører, ser de den større helheten i beredskapsarbeidet. Det er et viktig steg for å koble næringslivet og offentlig sektor tettere sammen, også innenfor beredskapsområdet. Dette systematiske arbeidet skal fortsette, med forventningen om at kommunene fortsetter dialogen med næringslivet også etter Statsforvalterens besøk, oppfordrer Stensvand.
