Forus-virksomheter forenes for økt beredskap

– Jeg ble industrivernleder ved årsskiftet og har savnet å samarbeide med andre industrivern og knytte kontakter med nødetater, sier Inderdal, som har vært i industrivernet siden 2024 i Oceaneering.

Hun savnet et fora eller plattform for industrivernet slik redningstjenesten har med sitt redningsfora.

– Vi må skape det selv, og det er det jeg gjør nå med å starte et nettverk for industrivernpliktige virksomheter i Forus-området, sier Inderdal.

Før jul leste hun i Sikkerhet og beredskap om industrivernnettverkene i Trøndelag og Halden og hvordan de ble startet opp.

– Jeg brukte invitasjonen som industrivernleder Erik i Søndre Østfold hadde laget til det første nettverksmøtet som inspirasjon, sier Inderdal.

Må kjenne naboen

– Kjernen i industrivernnettverkene er at vi lærer noe av hverandre. Det å ha noen andre i 1. linjen å sparre med når vi skal oppdatere risiko- og beredskapsanalyser hadde vært nyttig og effektivit. Det kan skape gode diskusjoner og vi kunne lært av hverandre for å bli bedre, sier Inderdal.

Hun understreker at det er også viktig å kjenne nabovirksomheten. For dersom det skulle skje noe, i nærheten av vår lokasjon har industrivern en bistrandsplikt.

– Når vi setter i gang med nettverksmøtene på Forus, så kommer jeg til å invitere nabovirksomhetene og da er det naturlig å dele hva vi i Oceaneering kan bistå med dersom det skjer en uønsket hendelse. Vi må bli kjent med hverandre slik at vi kan få en oversikt over hva vi kan hjelpe hverandre med, sier Inderdal.

­

Kunnskapsdeling

Inderdal nevner følgende aktuelle punkter som noe nettverket kan samarbeide om:

• Styrke samarbeidet: Fremme erfaringsdeling og felles læring mellom de ulike virksomhetene.
• Lære av hverandres hendelser og hvordan disse har vært håndtert: Skal slippe å «finne opp hjulet på nytt» hvis noen andre sitter på gode erfaringer eller løsninger.
• Samarbeide om øvelser og avtaler: Utvikle felles planer, avtaler og ressurser for øvelser og beredskap, inkludert deling av utstyr.
• Skape områdeberedskap: Utvikle en kollektiv beredskap for Forus, hvor felles risikoer ivaretas og innsatsen koordineres. Dette er spesielt viktig ved større hendelser som naturkatastrofer.
• Involvere næringslivet i samfunnssikkerhet og Totalforsvaret: Trekke virksomhetene tettere inn i det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.
• Samarbeidsarena med offentlige aktører: Etablere en plattform hvor næringslivet kan samarbeide direkte med nødetater, kommuner og statsforvalter for å kartlegge og samordne beredskapsressurser.

Finn ditt nettverk

Industrivernledere over hele landet samler seg i nettverk. Sikkerhet og beredskap gir deg oversikten over ditt nærmeste nettverk.

Kjennskap i fredstid

Inderdal sier hun ønsker å knytte kontakt med både kommunens beredskapssjef og de frivillige i nettverket. Hun kjenner til stat, kommune og de frivillige godt gjennom tidligere jobberfaring. Hun har jobbet ti år som frivillig i hjelpekorpset og åtte år som fulltidsansatt på distriktskontoret til Rogaland Røde Kors.

– Det er viktig at nød- og beredskapsaktørene stifter kjennskap til hverandre i fredstid. Akkurat de ordene blir jo sagt ofte nå, men det er sant. Det er tryggheten og tilliten vi bygger opp i forkant som kommer oss til gode når krisen rammer, sier Inderdal.

Hun mener det er verdifullt å invitere nødetatene inn på arbeidsplassen og skape relasjoner. Planen er å invitere alle nødetatene innenfor portene for å bli kjent med virksomheten.

Savner føringer fra myndighetene

– Inntrykket er at det er få av de som omtaler næringslivet i Totalforsvaret som kjenner til omfanget av ressursen industrivernet er, og det er veldig rart. På nasjonalt plan er industrivernet en ressurs på ca. 18 000 personer som er klar til innsats, uttaler Inderdal.

Hun mener industrivernet har et enormt potensial og savner å høre fra myndighetene hvordan de ønsker å bruke industrivernet og hva de ser for seg at industrivern kan bidra med, sier Inderdal.

– Industrivernet har en bistandsplikt. Vi må trene og øve sammen med nød- og beredskapsetatene for at samvirke skal fungere. Industrivern skulle hatt en samvirkeøvelse med nødetatene minst én gang i året. Jeg savner også føringer/ anbefalinger fra myndighetene om hva som kreves og hva de ønsker av oss i industrivernet inn i Totalforsvaret, eller ved større hendlser lokalt, sier Inderdal.

De som vil være med, kan kontakte industrivernlederen i Oceanneering, Cecilie Inderdal.

Hun håper så mange virksomheter som mulig vil være med i nettverket.

– Til nå har elleve virksomheter meldt seg på invitasjonen som ble sendt ut, opplyser Inderdal.

– Vil bidra til å utvikle totalberedskapen

– Et industrivernnettverk med en slik bred sammensetning av ulike typer virksomheter, vil åpenbart gi mange fordeler og ha et stort potensial både for den enkelte virksomhet, Forus som industriområde, berørte myndigheter og nødetater, sier seniorrådgiver i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, Svenn Willy Gjerde.

Et industrivernnettverk for Forus vil være en flott arena for å få til konstruktivt samarbeid, bidra til utvikling av totalberedskapen i regionen og forbedret samvirke mellom aktuelle aktører. Gjennom å styrke den generelle beredskapen for diverse hendelser, dannes også et viktig fundament å bygge et sterkt totalforsvar på, mener Gjerde.

– Regjeringen har utnevnt 2026 til «Totalforsvarsåret», som skal prege arbeidet med å samordne sivile og militære ressurser. Det er av stor betydning at slike initiativ som Oceaneering her tar, møtes med bred oppslutning og støtte. NSO understreker viktigheten av å bygge slike nettverk i ulike regioner for å tilrettelegge for næringslivets deltakelse i totalforsvaret og bidra til å gjøre Norge mer hardført i møte med fremtidige utfordringer, uttaler Gjerde.