Hele Norge skal forsvare Norge

Det er krig i Europa. Det går knapt en dag uten at vi kan lese i nyhetene om nye og skremmende endringer i det sikkerhetspolitiske bildet – et bilde som ikke har vært mer utfordrende siden andre verdenskrig. Konsekvensene for Norge kan være alt fra svikt i forsyningskjeder, til cyberangrep, spionasje og forsøk fra andre styresmakter på å destabilisere viktige samfunnsfunksjoner.

Det er viktig å forberede samfunnet på sikkerhetspolitisk krise og krig, både gjennom å utarbeide planer som beskriver rolle, ansvar og myndighet for oppgaver som skal løses, og å øve sammen med samarbeidsaktører. Dette bidrar til bedre situasjonsforståelse på tvers. Ikke bare for Forsvaret, men også for det sivile samfunnet. Hele Norge skal forsvare Norge. Å øve kan virke avskrekkende for en eventuell fiende og det gjør oss som samfunn bedre forberedt. Ved å være forberedt på det verste, er vi også er bedre forberedt på å håndtere andre type kriser, fordi ansvarsforhold og samarbeidsløsninger er forberedt og trent.

Avhengig av at næringslivet bidrar

Forsvaret er helt avhengig av et velfungerende og motstandsdyktig sivilt samfunn. Militære styrker må blant annet kunne bruke norske havner og flyplasser, veinettet vårt må være egnet til store forflytninger og soldater må ha tilgang til sivil helsehjelp og kunne krysse landegrenser. Samtidig må vi også være forberedt på å kunne ta imot hjelp fra våre allierte i NATO, og planlegge for de ressurser som vertslandsstøtte krever. Dette betyr at totalforsvaret er helt avhengig av at også næringslivet bidrar. Samfunnet skal kunne fungere også når det er under press. Det innebærer at virksomheter må kunne opprettholde leveranser, håndtere bortfall av ressurser, tåle langvarige forstyrrelser og bidra til samfunnets samlede motstandskraft.

I 2025 fikk vi for første gang en nasjonal sikkerhetsstrategi som sier at vi må styrke arbeidet med forsvarsevne og motstandsdyktighet, samtidig som Totalberedskapsmeldingen i 2025 ba oss om å være forberedt på krise og krig. Dette er grunnen til at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sammen med Forsvaret fikk i oppdrag å arrangere Totalforsvarsåret 2026. Hovedmålsettingen var å få til et løft i totalforsvarsarbeidet og styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. Totalforsvaret handler om gjensidig støtte og samarbeid mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet knyttet til hendelser i fred, krise og krig. For å kunne håndtere kriser i det øvre krisespekteret, er vi avhengig av at alle samfunnets ressurser benyttes mest mulig effektivt og gjennom totalforsvarsarbeidet finner vi løsninger og systemer for å få dette til å fungere.

Vi har delt arbeidet inn i fem områder som skal styrkes:

• Motstandsdyktigheten i kritiske samfunnsfunksjoner.

• Evnen til å beskytte sivilbefolkningen.

• Sivil evne til å understøtte militære operasjoner.

• Evnen til å yte vertslandsstøtte.

• Motstandsdyktigheten i befolkningen.

Gjennom året har det blitt gjennomført en rekke aktiviteter med dette som målsetting. Blant annet vil alle norske kommuner gjennomføre øvelser knyttet til kommunens ansvar og rolle i krig, og det er gjennomført en nasjonal totalforsvarsøvelse hvor det ble øvd på det nasjonale beredskapsplanverket.

To kategorier i næringslivet

Så, hvordan kan vi koble næringslivet tettere på totalforsvarsarbeidet og bidra til at også næringslivet bidrar til å nå målsettingene for totalforsvarsarbeidet?

Grovt sett kan vi dele inn næringslivet i to i denne sammenheng. Den første er den delen av næringslivet som er pekt ut av myndighetene som virksomheter som er kritiske for forsyning, transport, energi, helse, kommunikasjon eller direkte militær støtte.

Disse følges normalt opp gjennom egne avtaler, planverk og samarbeidsstrukturer. Samtidig vil disse virksomhetene også kunne bli underlagt lov og regelverk, slik som sikkerhetsloven med tilhørende krav til forebyggende sikkerhet, styring, kontroll og tilsyn.

I det øvre krisespekteret kan det identifisere ytterligere næringslivsaktører som må utpekes og reguleres. Deler av næringslivet kan for eksempel bli pålagt produksjonsomlegging.

For den andre, og største gruppen, handler det om ansvaret for å ivareta egen robusthet og grunnberedskap, og kunne opprettholde egen funksjon i kriser. Det forventes ikke at alle bedrifter skal støtte militære operasjoner eller inngå i operative planer. Dette handler om kontinuitet – om å holde hjulene i gang. 

Virksomheter må planlegge for kontinuitet

Virksomhetene bør kartlegge og vedlikeholde en oversikt over hvilke verdier de har, og hvordan disse kan utgjøre sårbarheter i krise og krig. Er du for eksempel en leverandør av viktige komponenter til en kritisk samfunnsfunksjon? Hva vil konsekvensen være ved manglende leveranser? Er både mottaker og leverandører klar over risikoen? Og hvilke risikoer bør virksomheten klare å takle?

Bedriftene må også ha en plan for hvordan de skal opprettholde egen virksomhet hvis viktige innsatsfaktorer som arbeidskraft, strøm eller andre ting oppstår. Da må man definere hva som er det aller viktigste å kunne levere eller opprettholde. På DSBs hjemmesider ligger det både en veileder i kontinuitetsplanlegging og webinar om samme tema.

Eksempler på tiltak i en kontinuitetsplan kan være å:

• Skaffe alternative leverandører

• Se over avtaler med leverandører av viktige varer og tjenester

• Sikre tilgang på nøkkelpersonell

• Skaffe alternative lokaler

• Se over behovet for nød/reservestrøm og alternative kommunikasjonsmidler

• Opprette beredskapslager av kritiske varer

Bedre kobling mot næringslivet

I tillegg bør dette øves. Både internt i virksomheten og sammen med samarbeidspartnere som leverandører, kunder eller myndigheter.

DSB har fått en ny rolle med ansvar for forsyningssikkerhet på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet, og vi er i ferd med å operasjonalisere dette ansvaret. Vi jobber også i disse dager med en strategi for å få til en bedre kobling mot næringslivet. Det er åpenbart at DSB i dette arbeidet ikke kan ha separate dialoger med alle virksomheter i næringslivet, så vi er avhengig av at næringslivsaktører lar seg representere. Vi har et godt samarbeid med Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) og beredskapssenteret deres, men vi trenger også innspill fra virksomheter om hvordan myndigheter kan lage et bedre og tettere samarbeid med næringslivet.