– Viktig milepæl for industrivernet
Kompetansen til industrivernet er nå inkludert i Håndbok for nødetatene – farlige stoffer CBRNE. Dette kan bidra til bedre samvirke og tryggere håndtering av hendelser i industrien over hele landet.
– Dette betyr en klar forventningsavklaring for industrien, og at de må være forberedt på å kunne gi god, relevant informasjon til nødetatene, sier Lars Tveiten, spesialistrådgiver CBRNE i Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO).
Han understreker at nødetatene nå bør være kjent med fagleder industrivern som et sentralt kontaktpunkt for operativ innsats.
– Håndboken skal ikke bare være til hjelp for nødetatene, men også for industrien. Tidligere var industrivernet ikke spesifikt inkludert, så dette er nytt nå, sier Tveiten.
Unik kompetanse ved farlige stoff-hendelser
Fagmiljøet selv så et behov for å revidere håndboken, og NSO har vært med på denne revideringen.
– Det er ofte hendelser med farlige stoffer under transport, mottak, produksjon eller forbruk av kjemikalier. Mens nødetatene har en bred, generell kunnskap om krisehåndtering, sitter industrivernet med den inngående, spesifikke kunnskapen om de kjemikaliene de selv håndterer. Dette kan dreie seg om alt fra ammoniakk og klor til ulike giftige og brannfarlige gasser eller væsker, forklarer Tveiten.
Mens nødetatene har kunnskap om farlige stoffer på et generelt nivå, har industrien kunnskap om det spesifikke stoffet de har på sin virksomhet. Å tro at nødetatene skal sitte med inngående kunnskap om hvert enkelt stoff, er urealistisk, poengterer Tveiten. Han legger til at håndboken er et viktig steg for å gjøre industrivernets rolle bedre kjent.
– Den er et steg i riktig retning for å vise at industrivernet er en viktig aktør ved hendelser, mener Tveiten.
Øving og utdanning
Håndboken er ment som et verktøy for kompetanseheving og for å ensrette prosedyrer. Fagleder industrivern anbefales å skaffe seg håndboken, lese den grundig og bruke den aktivt i opp mot egne interne prosedyrer og øvelser.
– Den skal brukes som et verktøy for kompetanseheving og for å etablere like prosedyrer som nødetatene, for eksempel rundt organisering av skadested og lik begrepsbruk, sier Tveiten.
Han advarer mot å se på den som en «kokebok» i en pågående krise.
– Det er ikke en bok man skal bla opp i når lekkasjen først er et faktum. Den er til øving og utdanning, og som et støtteverktøy med sjekklister, understreker Tveiten.
Styrket samvirke og kunnskapsdeling
For at inkluderingen i håndboken skal gi maksimal effekt, kreves det en felles innsats fra begge parter.
– Samvirke er todelt: Nødetatene må være interessert i industrien, og industrien må være villig til både å dele informasjon og invitere til dialog og øvelser, sier Tveiten.
Mange industribedrifter har allerede jevnlig kontakt med brannvesenet gjennom tilsyn, noe som kan være en god arena for å styrke samarbeidet ytterligere, for eksempel ved å invitere til øvelser, oppfordrer Tveiten.
Industrivernpliktige virksomheter som har fagområdet CBRNE på sin virksomhet, kan ta kontakt på post@nso.no for å be om håndboken. Denne er tiltenkt fagleder industrivern.
– Det jobbes med at industrivernet skal få tilgang digitalt, men dette vil vi komme tilbake til, sier Tveiten.
