Myndighetene har ikke sikret norske havner

Riksrevisjonen har avdekket betydelige svakheter i sikringen av norske havner, som er avgjørende for samfunnssikkerheten. I en undersøkelse mener de at myndighetene ikke har oversikt over hvilke havneanlegg som er samfunnsviktige. De potensielle konsekvensene for Norges beredskap er alvorlige.

– Undersøkelsene våre har vist at myndighetene ikke oversikt over hvilke havneanlegg som har betydning for samfunnssikkerheten og at de ikke har sørget for at samfunnsviktige havner er tilstrekkelige sikret. Det er kritikkverdig, sa Riksrevisjonen ved riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen under en pressekonferanse tirsdag 20. mai i Oslo.

Riksrevisoren presenterte to nye undersøkelser om sikkerhet. Den ene handlet om totalforsvaret i kriger og krig og den andre om sikring av havner. Flere havner har fått militær betydning, men undersøkelsen er avgrenset til den sivile bruken av havner i fredstid. Undersøkelsene har sett på perioden fra 2020–2024 og har spurt om sivilsamfunnet er forberedt på å støtte militære behov i en sikkerhetspolitisk krise eller krig.

Sårbar for villede handlinger

Den økte sikkerhetspolitiske spenningen i verden gjør norske havner mer sårbare for villede handlinger. Riksrevisjonen advarer:

– En trussel mot et samfunnsviktig havneanlegg som ikke er godt nok sikret, kan true samfunnssikkerheten, advarte riksrevisoren.

Dette understreker behovet for umiddelbare tiltak for å styrke sikkerheten ved havnene.

– Vi kan ikke tillate oss å være sårbare. Dette er en kritikkverdig mangel, ettersom det kan ha store konsekvenser for forsyningssikkerheten i landet, sa riksrevisor Schjøtt-Pedersen.

Departementet har kjent til sårbarhetene

– Norge er en stor kystnasjon, med over 600 havneanlegg som håndterer skip i internasjonal trafikk. Vi er avhengig av forsyninger fra utlandet, og vi eksporterer viktige varer. Havneanleggene er også viktige for fiskerinæringen og innenrikstrafikk, sa riksrevisoren.

Riksrevisjonen mente Nærings- og fiskeridepartementet, som har det overordnede ansvaret for norske havner, har kjent til sårbarhetene i havnene. Departementet fikk kritikk for ikke å ha igangsatt nødvendige sikkerhetstiltak av samfunnsviktig betydning.

– Departementet har kommet sent i gang med å kartlegge havneanleggene og skaffe seg en oversikt over hvilke deler av havneanleggene som er viktige for nasjonale sikkerhetsinteresser. Norske myndigheter vet ikke om det finnes verdier i norske havner som burde vært beskyttet til hensyn av norske sikkerhetsinteresser, sa riksrevisoren.

Mangel på alternative løsninger

Riksrevisjonen kritiserer også Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å ha vurdert alternative løsninger dersom sentrale havneanlegg blir satt ut av spill. Departementet burde ha sørget for at Kystverket fører oversikt over hvilke havneanlegg kan brukes dersom samfunnsviktige havneanlegg blir utilgjengelig.

– Departementet viser selv til at hele transportsektoren er viktig for samfunnssikkerheten. Summen av sikringsarbeid på hver enkelt del som bidrar til å stryke samfunnssikkerheten mener vi er for passiv. Å vite hvilke havner som er strategisk viktig for samfunnet ville gitt departementet viktig informasjon om hvilke havneanlegg de skal prioritere fremover, sa riksrevisoren.

Det maritime sikringsregelverket er ikke tilpasset for å sikre at havneanleggene ivaretar samfunnssikkerheten.

– Kystverket får ikke havneanleggene til å gjøre nye sikkerhetsvurderinger når trusselbildet endrer seg. Selv om regelverket ivaretar sikring av havnen, er det ikke tilstrekkelig for å sikre at samfunnet får dekket sitt behov for varer. Det trengs en grundig gjennomgang av eksisterende regelverk for å sikre at det er tilpasset dagens trusselbilde, påpekte Schjøtt-Pedersen.