– Øvelsen var et minne for livet for industrivernet

– Vi har en nedlagt fabrikk her på verket som er ganske stor, med mye industrimaskiner og kontordeler. Fabrikken, som har stått tom siden 2008, viste seg å være en ideell, kompleks øvelsesarena da Sivilforsvaret kontaktet oss, forteller Christer Hult ved Hydro Aluminium på Karmøy. Han er nestleder i industrivernet og fagleder beredskap og sikring. Hult har koordinert og planlagt øvelsen ved Hydro sammen med Sivilforsvaret og Heimevernet.

For industrivernet var målet for øvelsen å etablere relevante scenarioer for Hydro, som har en viktig rolle i Europas industri ved å levere aluminium.

Et scenario i krigens skygge

Bakteppet for øvelsen «Sverd i fjell» var en fiktiv krig i Finnmark og Nord-Norge, med sabotasje flere steder i landet. Heimevernet trente på å nedkjempe fiendtlige sabotører som hadde infiltrert området som innleide leverandører med mål om sabotasje.

Scenarioet var laget for å understreke Hydros betydning i en krigssituasjon.

–  Hvis landet hadde vært i den situasjonen som var beskrevet i scenarioet, så hadde det vært realistisk at noen ville sabotere Hydro, mener Hult.

Læringspunkter for egen sikkerhet

Et av de mest sentrale læringspunktene for industrivernet og Sivilforsvaret var spørsmålet om egensikkerhet under militære eller væpnede aksjoner.

– Når industrivernet eller Sivilforsvaret aktivt hjelper Forsvaret, risikerer de å bli legitime mål, så det er viktig å være bevisst på å holde nok avstand. Egensikkerheten må være viktigste i slik situasjoner, understreker Hult.

Øvelsen understreket også behovet for løpende vurderinger, som hvem som deltar i en kommandosentral (KO) under en væpnet aksjon.

– KO ble etablert et stykke unna slik at sikkerheten var ivaretatt for Sivilforsvaret og industrivernet som ikke skal delta i noen form for væpnet aksjon, informerer Hult.

Kommunikasjonsutfordringer i felt

– Kommunikasjon gikk bra under øvelsen. Forsvaret har tilgang til Nødnett, men Heimevernet hadde valgt å ikke ha Nødnett under øvelsen, men vi valgte å gi de en radio slik at de fikk tilgang til nødnett. Dette var avgjørende for at den videre kommunikasjonen under øvelsen gikk bra, sier Hult.

– Det er krevende å kommunisere når ikke alle har en felles kanal. Det er viktig å ha avklart   hvordan kommunikasjonslinjene skal være på forhånd er før en aksjon starter, for å sikre at alle har felles situasjonsforståelse, sier Hult.

Innfarten av store styrker krevde bruk av en dedikert port hos Hydro som var ekstra vid for å unngå flaskehalser, noe som ble en suksessfaktor.

– Det var mye logistikk i å ta imot så store styrker fra Heimevernet. Hvis vi hadde forsøkt å ta inn de store styrkene gjennom en vanlig port og det vanlige systemet, ville det ha skapt forsinkelse og opphopning. Industrivernet måtte derfor bemanne en port spesielt for å håndtere innrykket. Dette ble ansett som en suksessfaktor for logistikken under øvelsen, understreker Hult.

– Positivt overrasket over samarbeid

Samarbeidet mellom Sivilforsvaret og industrivernet ble vurdert som svært godt, mener Hult.

– Så vidt jeg vet har ikke Hydro øvd med Sivilforsvaret før, og jeg ble positivt overrasket over hvor godt industrivernet og Sivilforsvaret samarbeidet og organiserte seg, sier Hult.

Sivilforsvaret ble i øvelsen brukt av virksomheten til å håndtere masseskadehendelser, som Hydros industrivern ikke er dimensjonert for.

– Sivilforsvaret var strukturerte med lister og god prioritering, og de hadde et godt grep om samleplass for masseskade og evakuering av skadde, sier Hult.

Hult ser også for seg bruk av Sivilforsvaret i langvarige hendelser som flom eller store branner som pågår over lang tid.

– Jeg ser ikke bort ifra at jeg kommer til å spørre om Sivilforsvaret kan øve med oss igjen. Jeg hadde flere planleggingsmøter med Terje Sørtun og Emil Thorkildsen i Sivilforsvaret, så det var veldig nyttig, sier Hult.

Grunnleggende ferdigheter frigjør kapasitet

En av de mest sentrale læringspunktene Hult tar med seg fra øvelsen, og som han ønsker å forsterke i Hydro sitt industrivern, er betydningen av å mestre de grunnleggende ferdighetene.

Han understreker at dette handler om å kunne utføre oppgaver som røykdykking, slangeutlegg, vannforsyning, førstehjelp og kommunikasjon på et svært høyt nivå.

– Når det grunnleggende sitter «i ryggraden», uten at innsatspersonene må tenke aktivt over hvert steg, frigjøres kognitiv kapasitet. Denne frigjorte kapasiteten er avgjørende for å kunne løse de mer komplekse, uforutsette og utfordrende situasjonene som uunngåelig vil oppstå under en krise eller en kompleks øvelse som «Sverd i Fjell», understreker Hult.

– Må kunne klare oss selv

– I en krigssituasjon kan vi ikke lene oss på at noen andre kommer og fikser opp for oss. I en krigssituasjon vil ressursene være opptatt eller utilgjengelige, og virksomheter må i større grad klare seg selv. Dette understreker nødvendigheten av en robust egenberedskap, sier Hult.

Han sier industrivernet vil nå se på mulighetene for å etablere et lager for vann og mat slik at de kan opprettholde egenberedskapen i lenger tid.

Samhold og et minne for livet

Fagleder industrivern Hult er stolt over innsatspersonene i Hydros industrivern, og trekker frem deres engasjement, vilje og profesjonalitet som en drivkraft for beredskapen.

– Innsatspersonene våre er utrolig motiverte. De vil vise hva de kan, og det skal du ikke ta for gitt, sier Hult.

For industrivernet ble øvelsen «Sverd i Fjell» et helt spesielt høydepunkt.

– Det var en unik opplevelse å øve med Heimevernet og Sivilforsvaret. Det er sånt som gir minner for livet. Det var en vitamininnsprøyting av motivasjon for industrivernet, sier Hult.

Øvelser er nemlig mer enn bare ferdighetstrening: De bygger også sterkt samhold og fellesskap, understreker Hult.

– Øvelsene er en sosial ting i seg selv. Selv om mesteparten av tiden går til øvelser, blir dette venner som blir tett sammensveiset i laget. Kombinasjonen av faglig dyktighet og sterk teamfølelse er uvurderlig, sier Hult, som selv er med i det kommunale brannvesenet.

– Deltakelsen i brannvesenet gir meg et grunnlag for å si noe om hvor bra industrivernet vårt er. Denne stoltheten bunner i erkjennelsen av at industrivernet består av idealistiske og engasjerte mennesker som er avgjørende for virksomhetens evne til å håndtere kriser, sier Hult.