– Totalforsvaret er ikke på det nivået det burde ha vært

Under en pressekonferanse tirsdag 20. mai presenterte riksrevisor Karl Erik Schjøtt-Pedersen to nye undersøkelser om sikkerhet. Den ene handlet om totalforsvaret i kriger og krig og den andre om sikring av havner. Undersøkelsene har sett på perioden fra 2020–2024 og har spurt om sivilsamfunnet er forberedt på å støtte militære behov i en sikkerhetspolitisk krise eller krig. Riksrevisjonen har også spurt om Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet har samordnet de ulike aktørene i totalforsvaret godt nok.

– De siste ti årene har vi blitt minnet på at sikkerhetspolitikken kan endre seg svært raskt. Det stiller krav til at de ansvarlige myndighetene er godt forberedt og kan gjøre raske endringer. Samfunnet må bli mer motstandsdyktig. Vi har ikke tid til tregheten vi har sett de siste ti årene. Planer løser ikke problemene alene, men må følges opp om de skal ha effekt. Målet er å ta vare på freden. Vi må forberede oss for krise og krig, sa Schjøtt-Pedersen.

– Ikke godt nok forberedt

I undersøkelsene har Riksrevisjonen avdekket betydelige svakheter i Norges totalforsvar og sikringen av havner. De retter kritikk mot manglende samordning mellom myndigheter, uklare forventninger til kommuner og sivile aktører, samt utilstrekkelig beredskap. For å styrke totalberedskapen er det avgjørende å inkludere sivile aktører, som kommuner og industrien, forbedre samordningen på alle nivåer og gi klare instrukser til lokale myndigheter.

– De sivile aktørene er ikke godt nok forberedt på å støtte Forsvaret eller allierte styrker, sa riksrevisoren.

Kritikk av flere departement

Riksrevisjonen har pekt på at Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet ikke har fulgt opp kjente utfordringer i totalforsvaret og forsvaret. Det er en kritikkverdig mangel på tiltak for å sikre at forutsetningene for et velfungerende forsvar er på plass, mener Riksrevisjonen.

– Svakhetene som vi peker på i undersøkelsen er kjent. Det som er oppsiktsvekkende er at de ikke er håndtert, sa Schjøtt-Pedersen.

I tillegg har Nærings- og fiskeridepartementet fått kritikk for ikke å ha oversikt over samfunnsviktige havneanlegg og for manglende sikkerhetstiltak.

– Departementet har vært sent ute med å kartlegge havner og har ikke vurdert alternative løsninger dersom sentrale havneanlegg blir utilgjengelige. Dette kan få alvorlige konsekvenser for samfunnssikkerheten, sa Schjøtt-Pedersen.

Sivile aktører må planlegge for krig

Riksrevisor sa at sivile aktører må planlegge for kriser og krig, men kun en av kommunene Riksrevisjonen har snakket med har oppdatert analyser av risiko og sårbarhet som inkluderer scenarioer for kriser og krig.

– Det er et problem, derfor må Justis- og beredskapsdepartementet være tydelige på hva de forventer av kommunene, sa riksrevisoren og la til at alle sivile aktører Riksrevisisjonen har snakket med sier det er uklart hva Forsvaret vil trenge av dem i krise og krig.

– Forsvaret må avklare når de trenger nøkkelpersonell til å utføre nødvendige oppgaver. Forsvarsdepartementet må følge opp arbeidet som må gjøres på forsvarets side slik at de sivile aktørene blir klar over hvordan de kan forberede seg, sa Schjøtt-Pedersen.

Han sa at kommuner og sivile aktører som industrien må lage beredskapsplaner, øve, evaluere og lære. Men hva skal planlegges når kommunene mener de mangler instrukser for hva de skal planlegge for?

– De etterlyser tidligere føringer på hva de skal forberede seg på, hvordan de skal planlegge og hvilke ressurser de kan regne med, sa Schjøtt-Pedersen, og etterlyste at Justis- og beredskapsdepartementet må samordne og være pådrivere og at de andre fagdepartementene samordner seg og følger opp sitt ansvar.

Inkludering av sivile aktører i totalberedskapen

– Et moderne og velfungerende totalforsvar er avhengig av sivile aktører. At de er godt forberedt for å støtte militære behov. Det er vår felles forsikring, sa riksrevisoren.

For å styrke totalberedskapen er det essensielt å inkludere sivile aktører, som kommuner og industrien, i planleggingen og gjennomføringen av beredskapstiltak. Dette kan oppnås ved å gjøre følgende, sa riksrevisoren:

• Etablere samarbeid: Myndighetene må legge til rette for samarbeid mellom militære og sivile aktører, slik at det utvikles felles beredskapsplaner som tar hensyn til både militære og sivile behov
• Gjennomføre øvelser: Regelmessige øvelser som involverer både sivile og militære aktører vil bidra til å styrke samarbeidet og forberede alle parter på krisesituasjoner.
• Tydelig kommunikasjon: Myndighetene må kommunisere klart hva som forventes av de sivile aktørene i en krisesituasjon, slik at de kan forberede seg på å støtte Forsvaret.

– Sivile aktører må planlegge for å øve på det utenkelige, sa riksrevisoren.

Samordning mellom lokalt og regionalt nivå

For å oppnå en effektiv samordning mellom lokalt og regionalt nivå mente Schjøtt-Pedersen at statsforvalterne bør ha tilstrekkelige ressurser og myndighet til å koordinere beredskapsarbeidet på regionalt nivå. Dette er for å sikre at kommunene får nødvendig støtte. Statsforvalterne er bindeleddet mellom kommunene og nasjonale myndigheter for å sikre en helhetlig tilnærming.

– Det må også utvikles felles beredskapsplaner som involverer både kommuner og fylkeskommuner, slik at alle aktører har en felles situasjonsforståelse når det gjelder beredskapsarbeidet. Manglende samordning på lokalt nivå gjør at det er vanskelig å lykkes på det regionale nivået. Ting tar altfor lang tid, understreket Schjøtt-Pedersen.

Han la også vekt på at systemet må være fleksibelt. Prioriteringer av ressurser må være godt kjent for alle aktører, og de må kunne tilpasses etter behov i en krisesituasjon.

Samordning på alle nivåer

For å oppnå en helhetlig samordning mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, er det nødvendig å etablere klare kommunikasjonslinjer mellom de ulike nivåene. Informasjon om beredskap og ressurser må flyte effektivt.

Han understreket at regelmessige øvelser som involverer alle nivåer vil bidra til å styrke samarbeidet og forberede alle aktører på krisesituasjoner. Erfaring og kunnskap deles når nød- og beredskapsaktørene øver sammen.

Det er i øvelsene vi virkelig ser hvor viktig kommunikasjon og samarbeid er. Vi må stå sammen for å sikre at Norge er bedre rustet til å håndtere fremtidige kriser og opprettholde samfunnssikkerheten, mente riksrevisoren.

Klare instrukser til lokalt nivå

For at kommuner og sivile aktører skal kunne forberede seg på en effektiv måte, er det avgjørende at myndighetene gir klare instrukser om hva de skal fokusere på, sa riksrevisoren.

Myndighetene må tydelig definere roller og ansvar kommunene og sivile aktører har i beredskapsarbeidet, slik at de vet hva som forventes av dem. Kommunene bør utvikle spesifikke beredskapsplaner som tar hensyn til lokale forhold og ressurser, samt hvordan de kan støtte Forsvaret i en krisesituasjon. Sivile aktører som industrien som har ansvar for å levere ressurser, systemer og tjenester til befolkningen og Forsvaret i en krigs- og krisesituasjonen er særdeles viktige. Disse aktørene må alle samordnes, mente riksrevisoren.

Han presiserte at departementet må sørge for å gi klare retningslinjer til hva som forventes av de sivile aktørene som skal levere i en krigs- og krisesituasjonen. Per i dag har sivile aktører og kommuner ikke fått klare instrukser og dermed makter de ikke følge opp med relevante beredskapsplaner.

Riksrevisoren la vekt på at beredskapsplanene må oppdateres jevnlig, basert på nye trusler og erfaringer fra øvelser og krisesituasjoner.